Anne Franks søsken

Fra venstre: Mohammad Baghdadi, Mohammed Ahmedin Mohammed, Alaa Abdulmouti Aboras, Nasrin Khusrawi (hovedrolleinnehaver), Mona Ayash Hasan, Firooz Yosofi, Diana Amine Bouorm, Seif Zakaria, Abdushakour Abduelrahman Abdushakour, Birgit Amalie Nissen (manusforfatter), Yikealo Gebregziabher Bokru, Yordanos Ybetit Jahal, Sipan Bahzad Hussein. Skjult bak Amalie: Hagos Andemariam Ghebretnsae.

I «Anne Franks søsken» settes virkeligheten og ekte innlegg fra medienes kommentarfelt sammen med en fiktiv historie. Det har resultert i en tidsaktuell forestilling som angår oss alle. Jeg flyktet alene fra Syria da jeg var 17 år og kom til Norge i fjor. Jeg vokste opp i et konservativt samfunn hvor jeg ikke kunne uttrykke tankene mine, det håper jeg å gjøre på scenen i Kilden, sier Seif Zakaria.

Jeg flyktet alene fra Syria da jeg var 17 år og kom til Norge i fjor. Jeg vokste opp i et konservativt samfunn hvor jeg ikke kunne uttrykke tankene mine, det håper jeg å gjøre på scenen i Kilden, sier Seif Zakaria.

19-åringen og en rekke andre elever ved Kongsgård Skolesenter i Kristiansand har denne våren deltatt i en intens prosess sammen med teatersjef og manusforfatter Amalie Nilssen og regissør Laura Christina Brøvig Vallenes. Gjennom en rekke diskusjoner og samtaler med flyktningene, har Nilssen fått viktige innspill i arbeidet med manuset til forestillingen «Anne Franks søsken».

– Manuset er basert på en fiktiv historie, hvor hovedrollene spilles av profesjonelle skuespillere. Samtidig har manuset blitt til underveis i møtene med flyktningene. Så det blir en forestilling hvor virkelighet og fiksjon, levd liv og fantasi veves sammen, forklarer Nilssen.

Flykningene som har deltatt i prosjektet denne våren, har fått innvilget oppholds-tillatelse og er bosatt i Kristiansand. Mange har flyktet fra regimer der det å vise uenighet med vedtatte sannheter, kunne kostet dem livet. Dermed har det vært vanskelig og uvant å kunne snakke fritt i en gruppe uten frykt. 

– Det kreves mot for å bryte med en kultur med strenge moralske kodekser, men vi har stått fast ved at slike kodekser ikke hører hjemme i vårt demokrati. Dermed var det stadig flere som utover våren våget å dele historier fra sine liv og dermed bidra til manusarbeidet, sier Nilssen.

Går i dybden

Målet med forestillingen er å gå i dybden på problemstillinger som er så kompliserte av vi som regel prøver å forenkle dem. 

– Et eksempel er at vi aksepterer livsvilkår for en gruppe mennesker, men som vi aldri ville akseptert for vår egen gruppe. Det er en farlig tankegang som det er viktig å rette søkelyset mot, fortsetter manusforfatteren. 

Nå løftes både avisoverskrifter og reelle kommentarfelt fra mediene inn på scenen. Og flere av flykningene skal også delta i selve forestillingen.

«Nå våger de å krangle så fillene fyker.» Birgit Amalie Nilssen

Innenfor eller utenfor? Regissør Laura står på ene siden av gjerdet, manusforfatter Amalie på den andre siden sammen med noen av dem stykket handler om.

Historie som berører

Stykket handler om den unge Jamilah, som sammen med familien blir kastet ut av Norge, men som klarer å flykte tilbake igjen. Men hun kommer tilbake alene. Moren forsvant på havet. Regissør Laura Christine B. Vallenes forteller at manuset traff henne som en knyttneve i magen. 

– Jamilahs eksistensielle ensomhet berører meg. Det er så hjerteskjærende, og når hun flykter tilbake til Norge møter hun på det som vi mange kan kjenne igjen. For eksempel den travle småbarnsmoren som så gjerne vil hjelpe, men som ikke har tid, sier Vallenes.

Er flyktning selv

Hovedrollen Jamilah spilles av iranskfødte Nasrin Khusrawi. Hun var den første skuespilleren med minoritetsbakgrunn som gikk ut av Statens Teaterhøgskole i Oslo. Det er første gang hun har en rolle som har direkte sammenheng med hennes egen bakgrunn som flykning.

– Det blir spennende. Jeg har min erfaring som flykning med meg i bagasjen og dette angår meg veldig privat, dermed er det en ekstra ressurs jeg kan dra nytte av. Så jeg håper jeg kan formidle det å være flykning på en så riktig måte som mulig, sier Khusrawi.

Hun synes det er utmerket å lage en forestilling inspirert av flykningens egne historier.

– For at vi mennesker skal klare å begripe vanskelig ting, må en noen ganger bruke andre hjelpemidler for å nå inn. I teatret har vi mange språk og uttrykksformer vi kan ta i bruk når vi ikke har språk til å forstå. Når tematikken er så vanskelig, må vi noen ganger til ytterkantene for å begripe.

Stolt teatersjef

Teatersjef Amalie Nilssen er begeistret over at nettopp Nasrin Khusrawi sa ja til å spille i «Anne Franks søsken».

– I tillegg til å være en drivende dyktig skuespiller, har hun en erfaring som gjør at hun reelt kan sette seg inn i situasjonen mange av dagens flyktninger kjenner på.

I stykket vil publikum også møte skuespiller

Hege O. Enger, som den travle småbarnsmoren, 

og Jon Erik Myre som Odins soldat. Ved å sette opp «Anne Franks søsken», beveger Kilden seg inn i et vanskelig og krevende landskap. Teatersjefen mener det er både viktig og nødvendig.

– Vi kommer ikke med ferdige svar på det som er vanskelig, men teatrets styrke er at vi kan stoppe tiden et øyeblikk og gi publikum rom til å reflektere, avslutter Amalie Nilssen