Endelig! Endelig kan KSO spille en Mahler-symfoni med bare egne krefter, og i egen sal. Vi har vært borti Mahler før, stykkevis og delt, og i samarbeid med andre orkestre – men det å spille en Mahler-symfoni selv, det er en milepæl. Nå kan vi det, fordi orkesteret har blitt større, og ikke minst fordi vi har en sal som yter Mahler rettferdighet. Mahler reviderte denne symfonien flere ganger, og vi spiller en utgave fra 1893 for et orkester på ca. 70 musikere. Symfonien starter stille, og byr på alt fra fuglesang og folkedans til en sørgemarsjversjon av Fader Jakob før det går over i en monumental avslutning. Han brukte sine egne sanger som utgangspunkt, han lot seg inspirere av kunst, litteratur og naturen. Mahler sa: “En symfoni må være som hele verden. Den må omfatte alt.”