Festivalen er først og fremst for folk som vil kombinere musikkopplevelser og sommer, by og ferie, og som setter pris på en bred musikalsk sjangermiks. Supersonic har i tillegg inngått et samarbeid med Kortfilmfestivalen i Grimstad om visning av et utvalg fra festivalens program, et program som vil gå over to dager i Multisalen på Kilden.

Øverst på Supersonc Kilden-plakaten finner man de to navnene Sivert Høyem og Ane Brun, begge folkekjære artister med høy kunstnerisk integritet. Stemmen til Sivert Høyem har vært en følgesvenn for flere generasjoner nordmenn. Fire soloalbum har det også rukket å bli, i tillegg til Madrugadas norske og internasjonale knallsuksess. Det siste albumet i rekken, “Long Slow Distance”, kom ut i fjor høst og ble av hovedpersonen selv kalt hans mest personlige så langt.

Ane Brun er enormt populær både i Norge og hennes adopterte hjemland Sverige, og begynner ikke minst å få et stort, lydhørt publikum i resten av verden også. Mange vil også huske henne fra samarbeidet med Madrugada og låta “Lift Me” fra albumet “Duets” – den store låta i Norge i 2005. Hennes siste album, “It All Starts With One”, har til nå ligget over 30 uker på VG-lista (beste plasssring: #1) og har mottatt fantastiske kritikker av et samlet pressekorps.

First Aid Kit har den siste tiden slått igjennom for fullt både i Skandinavia og resten av verden, og toppet albumlistene i hjemlandet med sitt siste album “The Lion’s Roar”. Søstrene Johanna og Klara Söderberg startet opp i 2007, men slo for alvor igjennom med “The Lion’s Roar” som kom ut i januar i år. Med et akustisk uttrykk og flerstemt sang henter duoen sin musikalske inspirasjon fra folk- og country-helter som Emmylou Harris (som også deres største hit-låt er oppkalt etter), og har en prominent fanskare som blant andre teller Fleet Foxes, Jack White og Patti Smith.

I tillegg er sterke og kvalitetstunge navn som Atlas Sound, Kurt Vile & The Violators, Sharon Van Etten, School of Seven Bells, Lianne La Havanas, Gary Clark Jr., Blackroom og The Little Hands klare for musikkfesten, der også lokale stjerneskudd som Thelma And Clyde og Silje Kåfjord kommer til å opptre.

Sivert Høyem (NO)

Stemmen til Sivert Høyem er som en nasjonalskatt å regne. Fra oppstarten med bandet Abbey’s Adoption (som senere ble til det noe mere kjente Madrugada) på 90-tallet, har den vært en følgesvenn for flere generasjoner nordmenn. Fire soloalbum har det også rukket å bli, i tillegg til Madrugadas norske og internasjonale knallsuksess. Det siste albumet i rekken, “Long Slow Distance”, kom ut i fjor høst og ble av hovedpersonen selv kalt hans mest personlige så langt. I samarbeid med produsent Cato Salsa tryllet Sivert her fram en personlig og unik stil med inspirasjon hentet fra egen platesamling og sitt liv. 

First Aid Kit (SE)

De er nesten for gode til å være sanne. En søster-duo på knapt 20 år fra en forstad utenfor Stockholm, som spiller perfekt musikk med røtter i de amerikanske bluegrass og country-sjangrene. Hvem hadde vel trodd? Men First Aid Kit har den siste tiden slått igjennom for fullt, både i Skandinavia og resten av verden, og toppet albumlistene i hjemlandet med sitt siste album, “The Lion’s Roar”. Søstrene Johanna og Klara Söderberg startet opp i 2007 og ble rett etterpå signert til elektronika-duoen The Knifes plateselskap, Rabid Records. I 2010 slapp de sitt debutalbum, men slo for alvor igjennom med “The Lion’s Roar” da den kom ut i januar i år.

Atlas Sound (US)

Det skal vanskelig gjøres å ikke la seg imponere av Bradford Cox’ strøm av musikalske ideer. Som leder og frontfigur av gruppa Deerhunter har han skaffet seg rollen som en av indiemusikkens store innovatører og ledestjerner, og følger med soloprosjektet Atlas Sound ikke langt bak. Atlas Sound har av Cox blitt beskrevet som “ideene jeg ikke kan få til å virke med et fem-manns band” og tok navnet sitt etter en kassettspiller han pleide å spille inn musikk på hjemme på gutterommet. Mye av disse ideene har senere blitt tatt opp igjen og brukt som utgangspunkt for Bradfords helt unike sound, et sound som spenner seg fra lavmælt akustisk pop til mer eksperimentell elektronika. Hittil har Atlas Sound tre utgivelser på samvittigheten, sist ut det kritikerroste “Parallax” som ble sluppet i fjor.

Ane Brun (NO)

Moldejenta Ane Brun er enormt populær i både Norge og hennes adopterte hjemland, Sverige, og begynner ikke minst å få et stort, lydhørt publikum i resten av verden også. Siden hun nærmest tilfeldig begynte å skrive egne låter mellom studier i juss, spansk og musikk, har Ane rukket å bli en av Skandinavias største artister, og hennes siste album, “It All Starts With One”, har til nå ligget over 30 uker på VG-lista (beste plasssring: #1). Ane slo igjennom for fullt med albumet “A Temporary Dive” i 2005, et album som ble belønnet med hennes første Spellemann (hun har tilsammen tre), samt strålende salgstall og fantastiske kritikker i blant andre Time Magazine og The Independent.

Gary Clark jr. (US)

Tøff, riffbasert bluesrock er i skuddet som aldri før, med ledestjerner som The Black Keys og Jack White i spissen. Og høres dette spiselig ut må du hilse på denna karen! Vokalisten og gitaristen Gary Clark Jr. kommer fra Austin i Texas og har en spillestill og utstråling som har fått mange til å sammenligne ham med selveste Jimi Hendrix. Rolling Stone Magazine kåret han til “Best Young Gun” i April 2011 og 26-åringen har allerede rukket å spille med blant andre Sheryl Crow og Alicia Keys, samt dele scene med alt fra ZZ Top til Eric Clapton. Musikken hans er en sløy blanding av sørstats-blues, soul og rock n’ roll – seig, dampende og rett fram sexy! 

Kurt Vile & the Violators (US)

Leonard Cohen, Tom Petty, Psychic TV og Animal Collective. Kurt Vile har blitt sammenlignet med dem alle – i én og samme anmeldelse! Ofte beskrevet som et musikalsk vidunderbarn har 22 år gamle Vile skapt store krusninger på indieoverflaten siden han debuterte i 2008 med albumet “Constant Hitmakers”, og som tidligere gitarist i den kritikerroste gruppa The War on Drugs. Det er mulig å få øye på enda flere referanser i Viles musikk, men med et stort personlig særpreg og en egen evne til å komme opp med fantastiske melodier og intrikate arrangementer, er han langt mer enn summen av sine inspirasjonskilder.

School of Seven Bells (US)

Om ikke drømmepop høres ut som en innbydende sjanger, så vet ikke vi! Og det er nettopp denne merkelappen School of Seven Bells (eller SVIIB om du vil) har hatt klistret på seg siden oppstarten i 2007. Duoen fra Brooklyn i New York begynte som en trio, men etter at vokalist Alejandra Dehenzas tvillingsøster kastet inn håndkleet for et par år siden har duoen fortsatt, egentlig mer interessante og kreative enn noensinne. Benjamin Curtis er mannen bak SVIIBs elektroniske lydbilde og låter, og med deres tredje album, “Ghostory” fra tidligere i år traff han og Alejandra den berømte spikeren midt på hodet. 

Lianne La Havas (UK)

Det britiske stjerneskuddet Lianne La Havas har den seneste tiden befunnet seg på alles lepper. Fra hun i fjor slo i gjennom med EPen “Lost & Found”, har hun blant annet rukket å bli nominert til BBCs svært eksklusive liste, “Sound of 2012″, der hun sammen med artister som Michael Kiwanuka og Skrillex ble plukket ut på den prestisjetunge listen over de viktigste navnene i 2012. Ikke så veldig rart. De fleste som hører London-jentas unike blanding av soul, indierock og folk-musikk kan nemlig ikke motstå den. Personlig musikk, full av varme og sjel. 

Sharon Van Etten (US)

Det høres kanskje brutalt ut, men ofte kommer det mye godt ut av kjærlighetssorg også. Sharon Van Ettens musikalske karriere for eksempel. En teit eks-kjæreste (skjønn det den som kan!) fikk New Jersey-jenta til å plukke opp en gitar og skrive sitt første album, “Because I Was in Love”, og satte dermed i gang en snøball som bare ser ut til å trille fortere og fortere. Sharon slo for alvor igjennom da hun ga ut sitt tredje album, “Tramp”, tidligere i år, et album som debuterte på en flott 75. plass på Billboard-lista og fikk strålende anmeldelser i både Pitchfork og Rolling Stone Magazine. 

Little Hands of Asphalt (NO)
 Bak det noe mystiske navnet og soloprosjektet The Little Hands of Asphalt skjuler det seg et norsk talent av internasjonalt format. Det egentlige navnet? Sjur Lyseid. Mange vil huske hans lysende debutalbum fra 2009, “Leap Years”, som var en av de mest kritikerroste norske utgivelsene det året, både her hjemme og i utenlandsk presse. Småskeiv country/indiepop med geniale melodier og tekster til ettertanke, ispedd elementer av Bruce Springsteen og Paul Simon. Det er det vanskelig å ikke like. For ikke snakke om den modne produksjonen. Dagjobben som produsent for artister som Einar Stray, Youth Pictures Of Florence Henderson, Moddi og Death By Unga Bunga har tydelig gitt avkastning med andre ord.