Skuespillere:
Ståle Tørring
Malin King
Hege O. Enger
Jan Øyvind Fjeldal
Lars Arstad

Regissør:                   Charlotte Qvale
Scenografi:                 Idunn Sem
Manus:                       Kai Erland og Kristin Svaland Høie
Film/visualisering:      Solveig Selj / Martin Vrede Nielsen
Musikk:                       Annielle (SV)
Produksjon:                Kai Erland/ Kultur og sceneproduksjon

Hvem var William?  Vi vet at han skrev på en kjærlighetsroman. Alt gikk dessverre tapt i en brann. Med bakgrunn i Williams historie og med vissheten om at han skrev på en kjærlighetsroman, vil ”hans roman” være med i stykket, inspirert av en sann historie som bygger på intervju og samtale mellom en av manusforfatterne og William i 1995.
I forestillingen møter vi William som ung mann, men også som gammel.  William rømmer fra gamlehjemmet tilbake til brannruinen.  Under åpen himmel finner han den utbrente sengen sin og legger seg nedpå. Her får han uventet besøk av Lill. William begynner overfor Lill å løse på båndet som er stramt knyttet rundt sitt livs hemmelighet.
I forestillingen flytter vi oss etter hvert tilbake i tid og møter William som 29-årig sjømann. I Buenos Aires treffer han unge Cynthia.  Det blir et annerledes møte….

Forestillingen ”William W” gjør en ytre og en indre reise i Williams l iv. Dette er et teaterstykke som avspeiler hvordan en vond barndom kan påvirke et menneskes livsløp. Men dette er også et stykke om vakker kjærlighet.

En søndag formiddag midt på 90-tallet, bestemte jeg meg for at jeg ville besøke William.  Jeg tok med meg min 10 år gamle sønn Jarl. Vi fant stien som førte fram.
Stien smalnet og ble til ei renne i skogbunnen. Snart kjente vi lukten av vedfyring. Overraskende plutselig lå hytta der, like foran oss, ganske godt kamuflert, liksom nedfelt i naturen. Taket på hytta lå jevnt med terrenget, bare fremsiden var synlig; et vindu og en halvåpen dør. En bukett fargerike sommerblomster hang i en ring på utsiden av døra.
Han hørte at vi kom, for døra gikk opp. William ble stående i døråpningen synlig overrasket over besøket. Han sto i bar overkropp og stirret rett fremfor seg. Det føltes som han gjenkjente ansiktet mitt. Han mumlet noe om at han bare skulle noe.
Skal du inn? spurte han meg og fortsatte: Må bare hive på meg ei skjorte først.

Det ble en sterk opplevelse. Jeg kjente pulsslagene mine. Jeg vet ikke hva som gjorde meg så opprømt. Om det var skrekken fra barndommen som fremdeles hang igjen i meg, eller om det var at alt var så annerledes; lukten, synet av, møtet med. Den tynne kroppen virket skjør. Syltynne armer, og med hud som liksom tviholdt seg til en ribbete brystkasse. Vi gikk inn. En vedovn brant lystig. Oppå ovnen lå 2-3 råe bjørkepinner og freste fuktighet ut av seg. Ellers i det lille rommet stod en kommode, en seng, et kjøkkenbord og to krakker.
- Sleng deg nedpå, kommanderte William.
I en bøyle som hang ned fra taket sto en livaktig papegøye. På en spiker på veggen over kommoden hang en liten papirstrimmel med teksten; VELKOMMEN. Ellers var det mørket jeg bet meg merke i. Selv denne solrike søndag formiddag var det mørkt som natta inne i hytta til William. William gikk bort til senga og slang seg nedpå. Han kastet et blikk bort på meg. Så greit du har det her, sa jeg litt usikkert. Det er bra nok for meg, svarte William og fortsatte: Jeg holder 24 grader selv midt på vinteren. Før sto det ei tyskerbrakke her. Den flyttet jeg inn i i 1954. Tyskerhytta brant ned i 1971. Det var etter brannen at denne hytta ble bygget.
Den gamle hytta var like varm som denne. Jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål dersom jeg får lov. Du er en interessant person. Hver sin lyst, svarer William. Ikke forstår jeg hva som er interessant med meg. Det ble et sterkt møte. Gjennom samtalen fortalte William sin historie. Jeg noterte ned alt som ble sagt på små gule post-it lapper. Kort tid etter vårt besøk hos William, brant også denne hytta ned til grunnen.
Ti år senere fant jeg igjen de gule post-it lappene i en konvolutt på hjemmekontoret mitt. Inspirert av personen William Werner Rødland og av notatene mine på de gule post-it lappene etter den dype samtalen jeg hadde med han, har jeg sammen med Kristin Svaland Høie laget teaterforestillingen ”William W”.

Kai Erland