EN HEL VERDEN PÅ KULTURMENYEN
Illustrasjonbilde av dans på scenen
KUNSTIMPULSER: 25. september er Carte Blanche i Kilden med Echo Flux, en dobbeltforestilling som fokuserer på tilnærmingen mellom dans og musikk. Dans er et av satsingsområdene til Kilden Kultur.

I tillegg til egen kunstproduksjon skal Kildens program gjenspeile bredden og mangfoldet av kvalitetsmusikk og scenekunst. Hvorfor er det så viktig?

SIGBJØRN NEDLAND: VI MÅ LØFTE BLIKKET

– Det forundrer meg at mens vi i matveien snakker om mat fra Italia, Kina og Mexico med den største selvfølge, nøyer vi oss med hamburgere på musikkmenyen, sier tidligere NRK-journalist og musikkekspert Sigbjørn Nedland.

Svart hvitt foto av Sigbjørn NedlandNorske medier og mange konsertsteder har begrenset begrep om musikkverdenen, og vi går glipp av så mye når brorparten av det som tilbys er fra Norge, Storbritannia eller USA.

– Derfor er det ekstremt viktig at Kilden tar ansvar ved å gi plass til for eksempel jazz og verdensmusikk, mener den pensjonerte musikkjournalisten som har jobbet tett på verdens største musikere siden 1960-tallet.

Han slår fast at Kilden har vært en av de musikkinstitusjonene som har gjort en innsats på dette området, f.eks. gjennom konserter med Salif Keita og Angelique Kidjo. Men det bør være rom for enda flere konserter og arrangementer med artister fra andre land, kontinenter og stilarter enn de vi vanligvis møter i norske konsertsaler. Sigbjørn Nedland mener det er på høy tid at nordmenn løfter blikket og ser utover egen andedam.

– For musikkmangfoldet finnes, og opplevelsene kan sette dype spor hvis man våger å ta dem imot, sier Nedland, og forteller om en av sine sterkeste musikkopplevelser, på Zanzibar på slutten av 1990-tallet.

– Zanzibar er eneste sted sør for Sahara som har fele som sitt viktigste tradisjonsinstrument. Der var jeg så heldig å få oppleve taarab- og unyagosangeren Bi Kidude. Måten hun levde seg inn i musikken, berørte meg sterkt. Ingen vet nøyaktig når hun ble født, men hun var en gammel dame – sannsynligvis omkring 90 den gangen. Nå lever hun ikke lenger, hun døde for et par år siden, men jeg kommer til å bære med meg dette minnet så lenge jeg lever.

GIERT WERRING: BEGEISTRE OG BERØRE

Figurteater byr på illusjon og magi. Det kan være lekende lett, eller veldig krevende – og en gang ble det en stor knute på trådene for Giert Werring.

Bilde av Giert Werring portrettbilde– Vi er et folkeslag hvor magien normalt ikke får så mye plass, og derfor er det ekstra viktig at det er rom for både lek, fantasi, illusjon og magi i figurteater, sier hele Kristiansands figurmagiker Giert Werring.

Figurteater handler om å sette liv til døde materialer, og det kan like gjerne være et sjal som beveger seg eller en pinne som flytter på seg, som at dukker spiller mot hverandre – eller mot mennesker. Ved hjelp av bevegelser og lyder endrer ting seg svært hurtig.

– Det er krevende for publikum, men også veldig engasjerende, sier Werring. Samtidig som magien står sterkt, er teaterformen enkel og jordnær. Vi kommer tett på, og alt går heller ikke alltid som planlagt.

Noe Werring opplevde som barn, da han skulle være dukke- fører i den katolske menigheten.

– Tråddukker viklet seg inn i hverandre, og vi barna som styrte dukkene måtte improvisere mer og mer. Jo galere det ble, desto gøyere var det, men pateren synes det var helt krise. Det interessante er derimot at publikum synes det var hysterisk morsomt, og det sier noe om hvor leken og befriende denne teaterformen er.

SHARRON ROBERTS: FØLELSER UTEN ORD

– Vi må aldri slutte å se levende kunst, sier koreograf og dansepedagog Sharron Roberts, som stadig lar seg fascinere av hva en kropp kan klare.

Bilde av Sharron Roberts portrett svart-hvitt– I dansen utspiller man følelser uten ord, og det elsker jeg. Så er det alltid noe vakkert med dans, også de gangene den er litt grotesk, sier Roberts.

Mange av hennes tidligere elever er i dag profesjonelle dansere, også internasjonalt, og det er hun stolt over. Selv trives hun best i kulissene, i hele prosessen fra idé til ferdig resultat.

– Jeg jobber med dans og ser så mye dans som mulig, og det er naturligvis ikke alt som er like bra. Men jeg slutter likevel aldri å la meg begeistre og berøre av denne uttrykksformen. Dans i sammenheng med musikk berører på så mange plan, og publikums begeistring henger tett sammen med fascinasjonen over hva en kropp faktisk er i stand til å utføre, tror hun.

– I vår så jeg en forestilling i New York, der en av danserne som snurret på tå, plutselig ramlet sammen. Hun klarte å reise seg rett opp og danse videre. Det sier noe om hvor modig og transparent denne sjangeren er.

Dans er også ekte, og det er viktigere enn noen gang, mener hun.

– I dag foregår det meste av livet på en skjerm. Vi må aldri slutte å se på levende kunst.

 

Tekst: Kari Byklum / aStory

Kamilla Tellefsen

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt