Symfoni nr. 1 (1800)
Beethovens første symfoni har wienerklassisismens kvaliteter og kjennetegn, inspirert av forgjengerne Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart. Musikken er munter og underholdende, preget av eleganse, klarhet og melodisk idérikdom. Samtidens publikum ble lettere sjokkert av den originale innledningens harmoniske vendinger før det hele munner ut i tonearten c-moll.

Symfoni nr. 3, «Eroica» (1803)
Et av musikkhistoriens mest banebrytende verk, skapt med større byggesteiner og bredere penseldrag enn noen tidligere symfoni. Beethoven baserte verket på opplysningstidens idealer om enkeltmenneskets frihet og rettigheter, og ønsket å hylle general Napoleon Bonapartes fremganger. Men når den ærgjerrige korsikaneren utropte seg til keiser, rev Beethoven i stykker partiturets forside og tilegnet i stedet verket til fenomenet heltemot – «Eroica».

Symfoni nr. 2 (1801)
Verket ble til i en tung periode i komponistens liv. Hørselen ble stadig dårligere, og Beethoven innså at han etter hvert ville bli helt døv. Allikevel er stemningen i symfoni nr. 2 lys og oppspilt, og den andre satsen er kanskje noe av det vakreste han noensinne komponerte. Tonespråket er hovedsakelig tradisjonelt, men den energiske tredjesatsen antyder utviklingen i de senere symfoniene.

Symfoni nr. 5, «Skjebnesymfonien» (1807–08)
Den klassiske musikkens mest kjente klingende ikon og en strålende oppvisning i hvordan et korthugget, enkelt grunnmateriale kan utvikles til et veritabelt mesterverk. De 7–8 minuttene som utgjør første sats er utvilsomt noe av det mest overveldende man kan oppleve i en konsertsal. Spenningen vedvarer gjennom hele symfonien, og vi tas med på en fascinerende reise fra mørke til lys. Betegnelsen «Skjebnesymfonien» var formodentlig et PR-knep fra Beethovens assistent og biograf Anton Schindler.

Symfoni nr. 6, «Pastorale» (1808)
Beethoven trivdes mye bedre ute i naturen enn i bymiljø. Han gikk gjerne lange promenader i skogen for å få inspirasjon og energi, og nøt oppriktig å ferdes blant trær og blomster. En symfoni med naturen som tema var derfor ikke unaturlig for Beethoven, men kontroversielt blant seriøse musikkritikere som så ned på såkalte tonemalerier eller programmusikk. I «Pastoralesymfonien» beskrives så vel fuglekvitter, en sildrende bekk og uvær. Verket pekte fram mot den romantiske perioden der beskrivende og fortellende musikk skulle bli mye mer vanlig.

Symfoni nr. 8 (1812)
I oktober 1812, bare ca. fem måneder etter at den syvende symfonien ble fullført, var symfoni nr. 8 ferdig. Beethoven hadde opplevd en følelsesmessig anstrengende sommer. Det skulle man imidlertid ikke tro siden musikken er både underholdende, lys og optimistisk, og får en til å tenke på Beethovens forgjenger og mentor, Joseph Haydn. Symfoniens andre sats var muligens en humoristisk hilsen
til vennen og oppfinneren J.N. Mälzel som nylig hadde lansert metronomen.

Symfoni nr. 4 (1806)
Beethovens fjerde symfoni ble komponert sensommeren 1806, som han tilbrakte på fyrst Lichnowskys slott i Schlesien. Kanskje var det de vakre omgivelsene eller en kjærlighetshistorie som fikk kreativiteten til å blomstre? Symfonien er under alle omstendigheter fylt av lekenhet, romantiske stemninger og brå, dynamiske kast. Den rammes inn av en svingende førstesats – etter en langsom innledning – og en forrykende intens finale.

Symfoni nr. 7 (1811–12)
Urfremføringen av Beethovens 7. symfoni ble en av de få gangene han fikk oppleve virkelig suksess. Under konserten ble det samlet inn penger til krigsskadde soldater. Dette skapte en patriotisk og energisk atmosfære, og andresatsens allegretto, med sin geniale enkelhet og høytidelige karakter, ble en stor publikumsfavoritt (lenge før den ble brukt i filmen Kongens tale). Hele verket preges av rytmisk energi og dynamiske utbrudd, og den nærmest illsinte finalesatsen ble av Richard Wagner beskrevet som «dans opphøyd til guddommelig nivå».

I finalekonserten møter vi de to unge talentfulle solistene Lise de la Salle (piano) og Veronika Eberle (fiolin). Beethovens Pianokonsert nr. 2 er et virtuost og sprudlende musikkstykke som komponisten selv urfremførte i Wien i 1795. Fiolinkonserten, der solist og orkester er i konstant dialog, ble et banebrytende verk som satte en ny standard og ble et forbilde for komponister utover på 1800 og 1900-tallet.

Solistverkene rammes inn av to geniale ouverturer og Nathalie Stutzmann og KSO setter et verdig punktum for vår hyllest av Ludwig van Beethoven!

Program:
Prometheus-ouverture
Pianokonsert nr. 2
Fiolinkonsert
Egmont-ouverture

Vi gjør oppmerksom på at på grunn av avstandsregler og restriksjoner i antall utøvere på scenen er det dessverre ikke mulig å gjennomføre Beethovens 9. symfoni i høst. Vi håper å kunne spille denne symfonien på et senere tidspunkt.