Fra orkesterplass
Bilde av Andrea Christiane Berglihn med fiolinen.
Tydelig kroppsspråk, mimikk og blikkkontakt er musikernes arbeidsspråk.

Når 71 instrumenter skal forvandles til ett, skjer det gjennom stram struktur og lydløs kommunikasjon.

Kristiansand Symfoniorkester har 71 heltidsansatte musikere fra 17 ulike nasjoner. På konsertscenen sitter de plassert i sine instrumentgrupper – strengeinstrumenter, messingblåsere, treblåsere og slagverk – som omfatter drøyt 20 ulike instrumenter. Sammen skal de smelte sammen til ett stort instrument.

Portrettfoto av Henriette Amadea Lindstad Børven– Man kan sammenligne orkesteret med et orgel, hvor man ikke snakker om de ulike registrene som enkeltstemmer, men som en helhet. På samme måte kan man si at symfoniorkesteret samlet utgjør ett instrument ledet av dirigenten, forklarer KSO-musiker og fiolinist Henriette Amadea Lindstad Børven, som skrev masteroppgave om musikerens rolle og oppgaver og orkesteret.

 

 

Dirigenten

Bilde av dirigent Nathalie Stutzmann som dirigerer.

Børven tar for seg et stort spekter av musikerens ferdigheter, fra spilleteknikk, forberedelser og

øvelser til orkesteroppførsel og profesjonalisme. Og ikke minst kunsten å lese dirigenten, som leder den enkelte musiker gjennom øyekontakt, mimikk og gestikulasjon.

I oppgaven deler Børven av sine erfaringer og peker spesielt på to ting alle orkestermusikere frykter: å spille før dirigentens slag og å spille etter han har slått av.

– Jeg kjenner av erfaring den ubehagelige følelsen av bare å høre seg selv, når man innser at alle andre har sluttet å spille, eller man begynner litt før alle andre. Det kan være snakk om kun en brøkdel av et sekund, men det kan føles mye lenger enn det i situasjonen.

Å lese dirigenten er imidlertid ikke alltid like lett.

– Alle dirigenter viser ting på ulike måter, og det kan ta litt tid før man blir helt komfortabel. Men når alt fungerer sitter man til slutt med en følelse av at man nesten ikke spiller. Og det er da dirigenten er fornøyd, sier Børven.

 

Konsertmesteren

Bilde av fiolinsit Adam Grüchot og musikere i Kristiansand Symfoniorkester.

I KSO er Adam Grüchot gruppeleder for 1. fiolin. Dermed er han også konsertmester, med et overordnet ansvar for hele orkesteret.

– Jeg føler meg privilegert som får spille sammen med dyktige kolleger og skape musikk sammen med fantastiske dirigenter som Nathalie Stutzmann og Julian Rachlin, sier Grüchot.

Han og de andre gruppelederne sitter strategisk plassert, og bidrar til at instrumentgruppene ser

og hører hverandre best mulig. Det er han som blant annet bestemmer hvor på buen fiolinistene skal spille og om buen skal holdes nær gripebrettet eller nær stolen.

Musikerne må lese hverandre og samarbeide gjennom felles pust

Henriette Amadea Lindstad Børven, fiolinist

 

Tutti

Bilde av musikere i KSO

Musikerne i gruppene kalles tutti (italiensk for alle). I tillegg til å være oppmerksom på hva som skjer i musikken, må den enkelte ha kontroll på noter, dirigent og kolleger. Musikerne må lese hverandres kroppsspråk og samarbeide gjennom felles pust.

– Det er avgjørende å bevege seg sammen med orkesteret. Man må puste sammen med gruppa og aldri gjøre mange unødvendige bevegelser som kan skape usikkerhet om innganger og rytme for de rundt deg, sier Børven.

Hornist Amanda Michelle Harrison skulle ønske at publikum fikk oppleve en konsert fra hennes plass på scenen.

– Klangen, kraften og energien til et orkester i full fart, er virkelig ubeskrivelig, sier hun.

 

 

Instrumentene

Bilde av tre musikere i KSO

I likhet med ledelsesstrukturen er instrumentene plassert etter en rekke tekniske kriterier som hastighet, klang, styrke og dybde. Strykemusikerne er de mest tallrike instrumentene, mens messinggruppen er liten, men til gjengjeld kraftig. Det må også tas praktiske hensyn; for å ikke sperre utsikten blir pauker og slagverk plassert bakerst.

Instrumentene i seg selv påvirker samspillet. Noen sender ut lyder ekstremt hurtig, for eksempel slagverk. Andre trenger mer tid, som bass og tuba. Dette kan ikke måles, man må finne den rette følelsen for å oppnå absolutt timing og presisjon.

God akustikk er viktig for at musikerne skal høre hverandre godt.

 

Kleskodene

En konsert med et symfoniorkester handler ikke bare om musikken, men er en helhetlig opplevelse for publikum. Derfor er også kleskodeksen for musikerne streng. KSO har fire kleskoder, rangert fra avslappet til galla.

– Jeg kan ikke stille opp i en stroppeløs penkjole selv om jeg personlig mener den er pen og passende til anledningen. Kleskoden er der for å skape en helhet i orkesteret, sier Børven, som etter en vikariatperiode går inn som fast ansatt i orkesteret.

Og hun kommer godt forberedt.

 

Les også:

 

Tekst: Nina Zachariassen

Irene Svendsen

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt