Fra snik til stjerne

I sine yngre dager snek fiolinvirtuos Julian Rachlin seg inn på nyttårskonserten i Wien. Under årets nyttårskonsert i Kilden får han en helt annen rolle.

 

– Musikk er min religion, det er det helligste i livet mitt. Mine øyeblikk på scenen, det er min kirke, min synagoge – min moské, sier Julian Rachlin.

Han er fiolinist, bratsjist og dirigent med verdensry. I høst startet Rachlin sitt treårige engasjement som 1. gjestedirigent og solist for Kristiansand Symfoniorkester. Han ble født av musikerforeldre i Litauen, emigrerte med familien til Østerrike i 1978 og vokste praktisk talt opp i en orkestergrav i Wien. Rachlin ble den yngste solisten som noensinne har debutert med Wienerfilharmonikerne – etter å ha vunnet Eurovisions «Young Musician of the Year» –utmerkelse i 1988.

– Jeg er fiolinist, og musikk er mitt kall. Jeg er en dypt lidenskapelig mann og musiker. Jeg elsker min kone og jeg elsker musikken, sier han.

Og publikum elsker Julian Rachlin.

 

Verdenskjent og bejublet

Rachlin er i dag verdenskjent for sitt varme uttrykk, spiller på en Stradivarius fra 1704 verdt flere titalls millioner kroner – og er bejublet av et samlet og omforent kritikerkorps som en av verdens ypperste solister. Han har 300 reisedøgn i året, opptrer med verdens mest anerkjente symfoniorkestre og er på toppen av det hele inne i sitt 12. år som dirigent. I 2018/2019 gjester han blant annet Wiener Philharmoniker, symfoniorkestrene i Napoli, Moskva, Strasbourg, Zagreb og St. Petersburg. Sistnevnte by trekker han særlig frem som et arnested for sin egen utvikling som etablert musiker.

– De var helt crazy, de årene jeg bodde i St. Petersburg. Jeg møtte musikere som hadde vært tett på noen av de store gudene i klassisk musikk. Alle var der. Jeg var så heldig å få møte og spille med cellist Mstislav Rostropovitsj, som hadde vært elev av Sjostakovitsj.

Rachlin ser på seg selv som en tjener for den klassiske musikken.

– For å fortsette analogien til religion: Jeg tjener musikken slik en prest tjener Gud, og dypest sett er all musikk knyttet til det guddommelige, det vi ikke kan forklare. Det er energi, fullendelse, store dyp, sier han.

Dirigent ble han ved en tilfeldighet. Han ble invitert til å spille med Academy of St Martin in the Fields, da orkesteret spurte om han hadde noen ideer.

– Og det hadde jeg jo. Det var bare det at ingen noensinne hadde spurt meg. Dermed begynte den andre hovedåren i mitt liv å ta form. Det er et av de vanskeligste yrkene i verden, og jeg går svært ydmyk til verket.

Musikk er min religion, det er det helligste i livet mitt

Julian Rachlin, fiolinist og dirigent

 

Enorm takknemlighet

Rachlin har viet livet sitt til å formidle det som for han er det sterkeste og vakreste som finnes: Musikken.

– Vi forvalter tre århundrer med klassisk musikk. De store gigantene, komponistene, er fortsatt midt blant oss. Jeg kjenner på en enorm takknemlighet for alt min karriere så langt har ført med seg.

Av samme grunn er Rachlin også involvert i veldedig arbeid, blant annet som Unicef-ambassadør.

– Så mange barn vokser opp uten grunn-leggende trygghet, så mange utsettes for unevnelige ting. Unicef gjør uvurderlig arbeid for å stanse spredningen av aids, for å hjelpe barn vekk fra elendige kår, fra rusmisbruk og vold. Vi kan ikke gjøre nok på denne arenaen, sier han ettertenksomt.

Rachlin holdt sin første fiolin i hendene da han var to og et halvt år. Han maste på foreldrene om å skaffe ham en lærer, og ga seg ikke før han fikk det.

– Jeg elsket musikken. Det var alt jeg ville. Fra jeg var liten snek jeg meg stadig inn på konserter i Wien, og bestakk vaktene ved Kunstverein ustanselig, året rundt. Det fantes jo ikke billetter å oppdrive.

Han lurte seg inn for å høre de store gigantene; Karajan, Bernstein.

– Heldigvis ble jeg jo til slutt invitert som musiker. Så slapp jeg å være kriminell, bare for å komme inn på nyttårskonserten, ler han.

 

Kommer til nyttår

Nettopp de sterke opplevelsene som ung i Wien gjør hans forhold til nyttårskonserter helt spesielt. 9.–12. januar står  Rachlin på scenen i Kilden både som dirigent og solist, og han lover å henføre oss med både russisk malm og tryllestøv fra Wien. Konferansier Herborg Kråkevik vil lede det hele.

Sammen med orkesteret vil Rachlin ta oss med på reise gjennom verker av Tsjajkovskij, Strauss og Kreisler, russiske Glinkas «Ruslan og Ludmila»-ouverture – og sette oss i myk drift inn i det nye året med avslutningsverket «An der schönen, blauen Donau». 

– Det blir fantastisk å komme til Kristiansand igjen. Det var ekstatisk å  spille med Kristiansand Symfoniorkester forrige gang jeg besøkte Kilden i februar 2017.

Fjorårets «blind date» var så vellykket at den endte i fast følge. Rachlin føler at  alle forutsetninger for å skape en egen sound og identitet er tilstede:

– Kjemien var fantastisk. Og det blir et eventyr å fortsette denne relasjonen de neste tre årene.

 

Tekst Amund Hestsveen

Foto Evgeny Evtiukhov

Kilden

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt