Henrik Ibsen i Grimstad

Henrik Ibsen (1828-1906) vokste opp i en overklassefamilie i Skien. Etter konfirmasjonen skulle han ifølge sin stand gå latinskolen, men lavkonjunkturen i Skien førte faren Knud Ibsen ut i økonomiske problemer. Knud Ibsen måtte skaffe sønnen muligheten til eget utkomme. Det var ledig en post som apotekerlærling i Grimstad, hvor Henrik Ibsen tiltrådte høsten 1843 eller på nyåret 1844. Han reiste til Grimstad om bord på lastebåten «Lykkens Prøve», iført konfirmasjonsklærne og med en kiste med bøker som bagasje.

Lærling hos Reimann

Ibsen gikk sin læretid i apoteket til Jens Arup Reimann. Ibsen skrev et brev hjem til en kamerat, der vi får vite at han tidlig hadde utviklet interesse for poesi og dramatikk. I brevet viser han også til sin manglende interesse for farmasien. Han fikk likevel stort ansvar i apoteket, og tiltakende kunnskaper i faget. Muntlige kilder forteller at Ibsen hadde et begrenset sosialt liv, men at han kunne delta i lek og være med på skøyerstreker. Om søndagene gikk han turer på heiene rundt Grimstad, eller han gikk til Fjære kirke. På turene kunne han lese og male. Apotekerens hus var dekorert med Ibsens tegninger og malerier.

Det var travelt på apoteket. Ibsen måtte også stå opp om natten for å betjene kunder. En av tjenestejentene på huset ble lang tid senere spurt om hva apoteker Reimann selv bedrev tiden med. Hun svarte at «han spaserte mest». Reimann måtte selge apoteket høsten 1846.  Fra samme høst finnes et brev til byfodgen, der Henrik Ibsen tilsier seg farskapet til Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen, sønn av den andre tjenestejenta hos Reimann, Else Sophie Birkedalen. Henrik Ibsen betalte oppfostringsbidrag til Hans Jacob var 14 år, uten at han hadde kontakt med sønnen.

Medhjelper hos Lars Nielsen

Tidlig i 1847 bestod Ibsen en prøve hos distriktslegen i Arendal. Da Lars Nielsen på samme tid tok over Grimstad Apothek, kunne Ibsen ansettes som medhjelper med lønn. Apoteket var nå flyttet dit hvor Ibsen-museet i Grimstad ligger i dag. På denne tiden fikk Ibsen flere venner med de samme interessene. En av disse vennene var Christopher Due, som senere skrev en erindringsbok hvor det blir fortalt at Ibsen ble et sosialt midtpunkt i glade sammenkomster i apotekets vaktrom. Både Due og Ole Carelius Schulerud viste interesse for Ibsens skriving og støttet ham i arbeidet med å få tekster i trykken. Ifølge Due svermet Ibsen for flere jenter i Grimstad. Ibsen lagde også dikt som han dediserte til unge piker i byen.

Ibsen skal ha hatt et greit forhold til apoteker Nielsen, men skal likevel ha kalt ham «dyret». Ibsen tegnet karikaturer og skrev morsomme dikt om folk i byen, og hadde et lydhørt publikum i vaktrommet. Ibsen skrev senere om dette: «Overhovedet, – medens en stor tid stormede udenfor, befandt jeg mig på krigsfod med det lille samfund, hvor jeg sad indeklemt af livsvilkår og omstændigheder.»

Dikting

Tiden som stormet utenfor var 1848, revolusjonsåret. Opprør brøt ut på Sicilia, deretter i Frankrike, Tyskland og Østerrike-Ungarn. Den politiske uroen kom til å få stor betydning for Ibsen. Han skrev dikt for frihet i Ungarn og kampdikt for Danmark i den første slesvigske krig. Opprørermotivet er sentralt i Ibsens Grimstad-diktning. Han fikk privatundervisning i forberedelsene til artium, slik at han kunne bli student. Pensum i latin bestod bl.a. i Sallusts historiske verk om den romerske opprøreren og politikeren Catilina og Ciceros fire taler mot Catilina. Ibsen brukte denne historiske personen i sitt skuespill Catilina, skrevet vinteren 1848-49. Skuespillet kom ut i bokform den 12. april 1850, samtidig som Ibsen forlot Grimstad. Ibsen ytret ønske om å besøke Grimstad igjen, men det kom aldri til å skje.

I 1862 fikk Ibsen publisert diktet «Terje Vigen», der han hentet de geografiske navnene i diktet fra Grimstad-området. Og i Samfundets Støtter fra 1877 er Ibsen tydelig inspirert av Grimstad-samfunnet. Konsul Bernick i stykket har mye til felles med verftseieren og skipsrederen Morten Smith Petersen i Grimstad. I det samme stykket kan vi lese om et oppsiktsvekkende følge som kommer spaserende i gatene: «Se, se, der kommer alle dagdriverne ud fra apotheket og glor efter dem og gør sine anmærkninger».

 

Av Olav Haugsevje, Ibsen-museet i Grimstad

Per Kristofer Wahlstedt

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt