Historisk bakgrunn for Ibsens «Fruen fra havet»


Henrik Ibsens «Fruen fra havet» er et motsetningsfylt stykke. Allerede i lys av forfatterens samlede verk, kan en se både likheter og ulikheter med hans andre kjente skuespill. Ellida Wangel er enda en kvinnelig hovedkarakter som lever en utilfredsstillende borgerlig tilværelse. Hun har visse ekteskapelige problemer, og har en fortid som gjør henne annerledes enn de andre personene i hennes familie og nære omgangskrets. På mange måter speiler hun livet og visse problemer man finner hos Nora Helmer fra “Et dukkehjem” eller Hedda Gabler fra stykket med samme navn. Samtidig snus problemene på hodet.


En lykkelig slutt?
Henrik Ibsen er først og fremst kjent for sine tragiske verk, som “Et Dukkehjem” og “Hedda Gabler” som to av de mest ikoniske. I disse stykkene ender det «tragisk. Dette «vidunderlige» som Nora lengter etter, skjer aldri – og Hedda får aldri oppleve at Eilert kommer for å vinne henne tilbake med vinløv i håret. Hovedpersonene lengter etter noe de aldri får oppleve.
“Fruen fra havet” er på sett og vis annerledes. For dem som ikke kjenner historien, så trengs det ingen videre avsløring. Men såpass kan man si – at selv om vi ikke er fritatt for tragiske slutter for karakterene i dette stykket, så er det likevel en historie med mer håp enn i andre av Ibsens verk. I det minste noe mer tvetydig og bittersøtt. Mens Torvald Helmer og Hedda Gabler er Ibsen-eksempler på mennesker som ikke klarer å forandre seg, så ser vi et gjennomgående tema i “Fruen fra havet” om menneskers evne og trang til å forandre eller utvikle seg selv og sin situasjon. Vi er ikke nødvendigvis uforanderlige og låst. Det finnes håp. For kjærlighet, nye eventyr og frihet.

Darwin, mystikken og havet

Utvikling var et viktig begrep og inspirasjon for Ibsen da han skrev “Fruen fra havet”. Han tilbrakte sommeren 1887 ved havet i Sæby på Nord-Jylland, etter flere års opphold i Sentral-Europa. Lengselen etter havet var noe han selv uttrykte i gjentatte brev, og det virker ikke tilfeldig at stykket han ferdigstilte sommeren i sitt hjem i München i 1888 er plassert i en badeby ved kysten. Borte var de borgerlige sittestuene. Handlingen her foregår utendørs. Ibsen var på dette tidspunktet en svært anerkjent og populær forfatter i Europa, og hadde allerede hatt flere gjennombrudd med sine sosialrealistiske verk som problematiserte samfunnsstrukturelle konvensjoner. Mot slutten av 1880-tallet viste han derimot større interesse for å utforske menneskelige aspekter omkring biologi og psykologi. I perioden rundt Fruen fra havets tilblivelse hadde han vist store interesse for Darwins evolusjonære ideer. Artenes opprinnelse blir til stadighet referert og henvist til i både denne historien, så vel som i “Vildanden” fra noen år før. Ibsen ville leke med ideen om at vi mennesker kanskje ikke har akklimatisert oss land, siden vi ifølge Dawrin originalt sett kommer fra sjøen. Var det virkelig slik at vi ikke var skapt i Guds bilde slik Ibsen alltid hadde lært? Dette dilemmaet blir i “Fruen fra havet” konkretisert i Ellida Wangels dragning mot havet og fortiden. Hun er en havfrue på land. Oppkalt etter et skip heller enn et «riktig menneskenavn». Ideen om havmennesker, havfruer og andre mytologiske skapninger har til stadighet vært populære fortellinger i vår kultur – og vi kan se inspirasjon til verket fra flere steder, også i velkjente fortellinger som HC Andersens “Den lille havfruen”.


Hypnose og overnaturlig makt

Uavhengig av hvilken inspirasjon som kom når, er det liten tvil om at Ibsen i høy grad viste interesse for spiritisme og det overnaturlige. Han ble også svært begeistret for historier omkring hypnose. Både dets mystikk, men også hvordan det ble brukt som medisinsk verktøy mot slutten av 1800-tallet.

I tidligere år hadde Ibsen etter sigende blitt kjent med Magdalene Thoresen – som senere skulle bli stemor til hans kone Suzannah. Under deres arbeid sammen ved teateret i Bergen, fortalte hun ham om hennes tidligere forhold til en ukjent sjømann fra sin tid i København. Gjentatte ganger fortalte hun Ibsen om hvordan denne mannen hadde hatt en nærmest overnaturlig makt over henne, som hun stadig ikke kunne slippe. Var dette også en form for hypnose? Eller var det noe annet i mennesket som man ikke klarer å beskrive? En urkraft som vi ikke kan forstå, og som vi så lett anser som såkalt «galskap»? Dragningen mot sjøen, fortiden og denne ukjente mann er tydelige inspirasjonskilder vi finner i det som skulle bli “Fruen fra havet” noen år etter.

Fortettet versjon

I 2019 flyttes Ibsen tekst inn i Fjæreheia i regi av Kilden Teater sammen med kinesiske Yabin Studio. Ibsens originale verk er et langt, tekstrikt og omfattende drama i fem akter. I denne versjonen vil publikum få oppleve en bearbeidet og mer fortettet variant. Fortellingen er fortsatt den samme, men noen grep gjør at publikum får en opplevelse som gir mer rom til å utforske den rike symbolikken og mystikken i historien på andre måter. Det fantastiske tekstlige utgangspunktet håper vi også blir forsterket av både visuelle og auditive virkemidler som gjør møtet med Ibsens verk i monumentale Fjæreheia til best mulig teateropplevelse.

Av Endre Sannes Hadland, Dramaturg

Per Kristofer Wahlstedt

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt