Kjære publikum!

 

Bilde av Marie Teresie Sørensen, kommunikasjonssjef i Kilden
Marie Teresie Sørensen, kommunikasjonssjef i Kilden.

Handelsbyen Kristiansand anno 1920 slet med nedgangstider etter det store oppsvinget for skipsfart og næring under første verdenskrig. Befolkningen, som telte omtrent 16 000 sjeler, var nok preget av både arbeidsløshet og bolignød. Likevel bar året bud om hendelser som hundre år senere skal markeres som store kulturbegivenheter.

I en murbygning på hjørnet av Vestre Strandgate og Kongens gate i Kristiansand ble det 9. februar klokka kvart over åtte 1920 holdt konsert. Dette var Kristiansands Byorkesters aller første symfonikonsert, og fundamentet var lagt for det som 100 år senere skulle kjennes som Kristiansand Symfoniorkester.

 

Sørlandsvisa blir til

Ganske samtidig bestemte sørlandsdikteren fremfor noen, Vilhelm Krag, seg for å invitere komponisten og musikeren, Johan Halvorsen, til å slappe av for sommeren i den sørlandske skjærgården. I løpet av besøket komponerte Halvorsen musikk til 13 av Krags dikt. Og slik ble sørlandsvisa skapt.

Utpå høsten samme året ble det født en sønn i familien Bjørneboe. Han fikk navnet Jens Ingvald Bjørneboe. Hans far kom fra en gammel skipper- og rederslekt i Arendal, men hadde flyttet til Kristiansand tidlig på 1900-tallet. Jens skulle vokse opp og bli en anerkjent og kontroversiell kunstner og samfunnskritiker som blant annet gikk til angrep på skolevesenet.

 

12 000 norske elever lider av skolevegring

I Aftenposten 9. desember kunne vi lese at rundt 12 000 norske elever lider av skolevegring i større eller mindre grad. Det kan være alt fra eleven som vegrer seg for å dra på skolen på morgenkvisten, men kommer seg av gårde, til barnet som blir værende hjemme i lange perioder, opptil år. Årsakene er ofte sammensatte, det kan være alt fra sosiale og faglige utfordringer til psykiske problemer, men veldig ofte finner ikke fagpersoner noen åpenbar årsak. «Det er som om noen barn blir syke av å gå på skolen. Skole og hjelpeapparat går ofte i forsvar og leter etter årsaken til skolevegring hos barna», skriver Trude Trønnes Eidsvold og Thea W. Totland i Barneadvokatene DA.

I romanen Jonas forteller Jens Bjørneboe om den lille gutten med stort hode og rund mage som ser bilder i stedet for bokstaver, og som får vite at han trekker ned poengsnittet til skolen sin og ikke passer inn. Jonas trakasseres av læreren i klassen og guttene i gata, han trekker seg inn i seg selv, mistrivselen blir for stor og til slutt rømmer han. Det er sårt og vondt å lese om Jonas og skolesystemet som så tydelig ikke var tilpasset individet, og det er fristende å tenke at dette var Norge for over 60 år siden, slik er det ikke nå. Og så viser mye av dagens skoledebatt at det ikke er tilfellet.

 

Ny dramatisering

31. januar 2020 har Kilden Teater premiere på en ny dramatisering av Bjørneboes roman. Forestillingen Jonas markerer også åpningen av Bjørneboe 2020, et år der kunst- og kulturaktører på Agder går sammen om å hedre kunstneren Jens Bjørneboe, med konserter, teateroppsetninger, debatter og kunstutstillinger.

Den nye dramatiseringen viser oss hvor aktuelle tekstene til Bjørneboe, dette opprørske og provoserende bysbarnet, fremdeles er. Det er spennende å undre seg over hva Bjørneboe selv hadde ment om samfunnet anno 2020 og om debattene som preger vår samtid. Og hva hadde han syntes om lokalvalget 2019, om penger brukt på kunst, beskyldninger om skjulte politiske prosesser og makt(u)balanse? Vi vet han hadde et problematisk forhold til det han kalte borgerskapets hykleri. Han beskrev Kristiansand som et sted der mye foregikk bak lukkede dører, og hvor vanskelige ting ble skjøvet under teppet. Ville han deltatt i ordskiftet, eller ville det vært for provinsielt? Bjørneboe var også en kunstner i alle betydninger av ordet, og opptatt av kunstens mening for mennesket. «Han trodde han levde uten kunst, men i virkeligheten klarte han seg ikke en dag uten», sier en av personene i Jonas. Bjørneboes forfatterskap og samfunns- og systemkritikk har satt spor i etterkommende generasjoner. På side 8 og 9 kan du lese om hva han har betydd for noen av dem.

 

Tre 100-åringer

Gatebilde fra Kristiansand. Teateret. Hjørnebygningen Kongensgate - Vestre Strandgate.
Gatebilde fra Kristiansand. Teateret. Hjørnebygningen Kongensgate – Vestre Strandgate. Foto: Statsarkivet i Kristiansand

I 2020 skal vi i Kilden markere ikke mindre enn tre 100-åringer. Konserten fra det gamle teatret, hjørnebygningen altså, gjentas i april med samme program når vi feirer 100 år med symfonisk musikk. Sørlandsvisa hylles i vår med konsertforestillingen To i båden, og Bjørneboe som samfunnsrefser og forfatter setter preg på teateråret gjennom forestillingene Jonas og Culpa!

Vi i Kilden ønsker deg et godt og engasjerende kunstår!

 

Marie Teresie Sørensen, 

Kommunikasjonssjef

Irene Svendsen

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt