Kunsten i Kilden

Så står du her forventningsfull. Du har akkurat kommet for å fylle ditt sinn med opplevelser, eller du har nettopp hatt et møte med kunst og vil vite mer. Kunst er (nesten alltid) objekt eller fremførelse, men uten ditt helt egne sanseapparat, din egne vilje, dine følelser og din åpenhet for å erfare forblir kunstens vesen uoppdaget. Det finnes ingen fasit. Opplevelsen er gjerne dypt personlig, men kunst er også en samtale. En samtale mellom deg og kunstverket, deg og dine venner, dine livsreferanser og kunstnerens intensjon. Det er en samtale som kan være uutømmelig – det er vanskelig å finne de riktige ordene på følelser som er satt i sving, på opplevelser som strekker seg ut i tid forbi det umiddelbare.

Kom du spaserende, ble du møtt av et elegant stålbånd som bukter seg som glitrende bølger en sommerdag på sjøen før det materialiserer seg i et imøtekommende Javel. Kom du sjøveien, er kanskje det første du ser en dansende piruett i evig bevegelse. Bygget selv er overveldende i sin umiddelbare kraft. Som en magnet trekker det deg inn mot foajeen hvor du møtes av en strålende korona – en diamantring som skyter sine lysende stråler ut med en puls i takt med husets indre rytme. Du skrider opp trappen og møter veggen. En fargesprakende overflate som en myldreplass for fantasien. Tonen er satt. La musikken spille. Det er bare å kaste seg ut i opplevelsene. Dette er for deg.

Gro Kraft – Direktør, KORO – Public Art Norway

Danseren

Reinhard Haverkamp

Som et fyrtårn stiger den 10,7 m høye skulpturen opp av dette skjæret. Skulpturen vrir og vender på seg og danner uregelmessige variasjoner av former, med balanse som er spektakulær og fasinerende. Bevegelse er et viktig element i Haverkamps kunstverk og de fleste drives av naturlige energikilder som vind eller vann.

CORONIUM

Oboussier Claire, Vong Phaophanit

Publikum blir møtt av verket og får en opplevelse til forveksling lik den klassiske teaterlyskroner gir, om enn i høyst moderne tapning. Tittelen refererer til koronaen, eller den strålekransen som omgir solen, men som kan ses bare under en total solformørkelse. Fenomenet oppstår ved at elektrisk ladede ioner lyser opp gasser frigjort fra solen. Dette verket består også av ioner som lyser opp gassene neon, krypton og argon. Neonlysene i seg selv referer til de forførende neonskiltene på teatre og kabareter.

JAVEL

Arne Revheim, Finn Eirik Modahl

Skulpturen henger på den grovhugde fjellveggen rett bak Kilden I den buktete stålormen står ordet Javel. Kombinasjonen av «ja» og «vel» brukes over hele landet for å si «greit», «okei», men i Kristiansand brukes ordet også på en annen måte. I stedet for «hei», «god morgen» eller andre uttrykk sier folk her «javel». I denne konteksten fungerer ordet som en velkomstgest, men også som en oppfordring til publikum om å engasjere seg i Kilden og aktivitetene der. Skulpturen er selve symbolet på ønske om en bro mellom folket og kunsten.

Veggmaleri

Josefine Lyche

Lyche ønsker og vise sporene av en handling og samtidig skape en refleksjon over maleriet som medium. Veggmaleriet har ingen hemmeligheter, men viser istedenfor hele itt potensiale via den synlige kunstneriske prosessen og innholder alt fra et maleri foruten selve «bildet». Hun bruker maleriet til å skape et eget rom i det gitte rommet – et maleri som fordrer rom.