Mozart oppdateres og kles i 2017-drakt

Slik har ingen hørt Mozarts «Requiem» før!  Med ferske beskrivelser fra ungdommer med psykiske utfordringer skal teksten til Mozarts aller siste verk oppdateres og gis et helt nytt uttrykk. Det lover Kristiansand Symfoniorkesters direktør Stefan Sköld og forteller om en uvanlig og spennende prosess.

Alt når sitt høydepunkt i en eneste konsert 5. mai i 2017.

Men før det har det foregått et viktig arbeid i 2016. Ungdommer som sliter med psykiske utfordringer har delt sine erfaringer og formuleringer med en av landsdelens fremste forfattere, som har omformet det til poesi og byttet ut den originale latinske teksten i verket.

I høst har over 100 ungdommer fra musikk-linjene ved videregående skoler i Agder øvet og terpet i mangfoldige skoletimer, før alt sys sammen fra nyttår med sangere og musikere i Kilden.

Sykehusets forslag

KSO-direktør Stefan Sköld forklarer:

– Vi skal gjøre et requiem anno 2017. Og vi skal gi stemme til den økende skaren med ungdommer som får problemer med psykisk uhelse. Det blir bare flere og flere av dem, og vi som medmennesker og foreldre er ikke vant med hvordan vi skal håndtere det. Så det handler om at ungdommene skal få en stemme.

Hvordan gjør dere det?

– Karl Erik Karlsen er sjef for Sørlandet sykehus sin avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP). Han har arbeidet mye for å få inn musikk som en del av terapien, fordi han mener det er et viktig element for alle mennesker, både friske og syke. Sammen med vår fiolinist Pål Svendsberget i Kristiansand Symfoniorkester kontaktet Karlsen meg og sa «Kan vi ikke gjøre et eller annet rundt Mozarts «Requiem», forteller Sköld.

– Jeg var umiddelbart litt skeptisk, og undret på hvordan vi skulle kunne gjøre det. Men så fikk jeg ideen: Tenk om vi tar bort den latinske teksten og så ber ungdommene formulere sitt «dies irae» (helvete) eller deres «libera me» (befrielse fra det onde) – eller «lacrimosa» (tåreflommen). Vi kan gi ungdommene impulser, og så be en profesjonell forfatter løfte det opp, av-identifisere det og gjøre poesi av det. Og så legger vi denne teksten inn på korsatsene.

Den ideen er aldri satt ut i livet, og jeg kunne jo ikke vite om det ville gå, forklarer Sköld, som tok ideene opp med Marie Teresie Sørensen, leder for Kilden Formidling og Dialog, en avdeling som arbeider med uortodokse prosjekter i Kilden, der nye grupper trekkes inn i kunstproduksjoner.

Lar ungdom formulere sitt dies irae* deres libera me** eller lacrimosa***

* helvete **befrielse fra det onde ***tåreflommen

Forfatter Rune Belsvik gjør norsk poesi av ungdommenes erfaringer.
Forfatter Rune Belsvik gjør norsk poesi av ungdommenes erfaringer.

Belsviks metode

– Vi to tok deretter kontakt med forfatteren Rune Belsvik, som har en utrolig nærhet til ungdommer. Og han tente på prosjektideen. Derfor samlet vi sist vinter en gruppe ungdommer fra ABUP her i Kilden, og det tror jeg var den første feilen vi gjorde – at vi ba dem komme hit. De som går til avdelingen for psykisk hjelp til barn og ungdommer er i utgangspunktet litt skye for å komme ut på utrygg mark. Men det kom da en gjeng ungdommer, og så skulle jeg først spille noen sekunder fra første satsen, forklare den latinske teksten og si hva den handler om – med mine egne ord på svensk.

Slik forklarer KSO-direktør Sköld, som fikk hjelp fra en av sine nærmeste for å nå gjennom til den reserverte gruppen med ungdommer. Sköld har selv bred erfaring som dirigent og musikalsk leder, og har også studert teologi. Men det ble likevel vanskelig å nå gjennom til de norske ungdommene på hans eget morsmål, som altså er svensk.

– Nå er det sånn at min datter Ida, som har gått gjennom det samme som disse ungdommene, hun ble broen fra meg til dem.  Hun ga dem stadige stikkord mens jeg forklarte: «Tenk på hvordan det var når du gjorde det, eller det….»

Vellykket

Hun tolket?

– Ja, hun tolket meg. Og hun snakker perfekt norsk, hvilket jeg ikke kan beskyldes for å gjøre. Alle ungdommene satt imidlertid der med sine mobiler, og jeg tenkte «Hallo. Dette er skivebom! Dette kommer aldri til å gå».  Men så, da de hadde lyttet og jeg hadde jabbet ferdig, og min datter hadde gitt dem stikkord, så begynte vi å snakke om teksten. Og DA la de bort mobiltelefonene!! Da våknet de til liv!! Og jeg kjente at wow, dette kommer likevel til å gå!

Hva gjorde dere videre?

– Siden hadde vi tretimers «skrivestuer» på sykehuset annenhver lørdag gjennom hele våren, ledet av Rune Belsvik. Han hadde naturligvis tenkt gjennom den latinske teksten og min datters stikkord, og hvordan han kunne gi oss oppgaver. Slik at alle rundt bordet, ungdommer, terapeuter, psykiatere, direktøren for symfoniorkesteret – alle skrev. Så sa Rune Belsvik med sin fredelige stemme at «Denne oppgaven handler om smerte. Dere har to minutter fra nå». Og så trykket han på mobilen, og alle skrev som bare det. Alle! Så ringte klokkealarmen hans, og «Fint. Takk. Neste oppgave er glede»… Og sånn holdt vi på. Han fikk etter hvert mye materiale og ble venn med ungdommene som sendte inn dagboknotater, lyse og mørke… På denne måten samlet han mye materiale han kunne koble til den latinske teksten.

Over 100 unge sangere

Men ungdommene er anonymiserte – selv om historiene deres ikke er anonyme?

– Ja, det er deres opplevelser. Hele uttrykket er initiert og inspirert av ungdommenes tekster, det er derfor vi gjør det sånn. For å gi dem en stemme, forteller Stefan Sköld.

I sommer har Belsvik gjort poesi av ungdommenes tekster. Så er tekstene skrevet inn i partituret, før ungdommene fikk dem i høst.

– De som skal synge dette er ungdommer på musikklinjene ved videregående skoler i Agder. 110 elever fra Dahlske videregående i Grimstad, Vågsbygd videregående i Kristiansand og Kristen videregående skole i Vennesla.  Da de begynte på skolen i høst fikk de et korpartitur med den nye teksten som de øver på i skoletiden frem til jul.  Etter nyttår blir det så samling med alle ungdommene som skal synge under ledelse av dirigent Ragnar Rasmussen.

«MozartS REQUIEM var 1700-tallets rockemusikk» Stefan Sköld

Så blir det fremføring i Kilden 5. mai?

– Ja, det blir bare en eneste fremføring med ungdommene, Kristiansand Symfoniorkster og profesjonelle sangsolister. Men det blir fantastisk. Og det er mange gode grunner til å gi dette verket denne formen. En er at dette var 1700-tallets rockemusikk. En annen er at Mozart led veldig når han skrev dette requiemet, og han døde før han hadde skrevet det ferdig. Så det ble hans elever som fikk fullføre det, forteller Sköld og legger til enda en viktig grunn:

– For var det noen som virkelig hadde diagnoser og psykiske problemer, så var det Wolfgang Amadeus Mozart! Likevel skrev han et av verdens mest fantastiske stykker, som både handler om glede, befrielse, smerte og helvete. Og selv om dette egentlig  bygger på det latinske messeleddet, der man hyller de dødes sjeler, så er det fullt mulig å overføre dette på en bra måte.

Mozarts er det gode eksemplet på at selv om du har mange psykiske diagnoser og problemer så kan du gjøre noe fantastisk likevel?

– Ja. Absolutt!

Tekst Reidar Mosland

Foto Lasse Midling-Jenssen Gautestad

Kilden

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt