Skolemateriale til «Poteter har ingen vinger»

Oppgaver, aktiviteter og samtaletips til skolebarn som skal se «Poteter har ingen vinger».

Oppgaver, aktiviteter og samtaletips

Aktuelle for alle klassetrinn ved barneskolen

Praktisk oppgave:
Du trenger: Tegnesaker til de yngste, noe å skrive på til de eldre.

Slik gjør du: De yngste kan tegne en tegning fra forestillingen, de mellomste kan skrive en ordsky eller et tankekart. De eldste kan kanskje skrive et brev til en av karakterene i stykket der de setter ord på egne tanker og følelser og viser omsorg for mottakeren av brevet. Samtale: Hva opplevde du da du så forestillingen?

Tips til spørsmål som kan brukes til å samtale om stykket (fra det konkrete til det abstrakte)

Alle som vil kan få si noe om hva de opplevde, eller du kan bruke enkelte av de vedlagte spørsmålene:

  • Hva skjedde i stykket? (la elevene gjenfortelle handlingen)
  • Hvem møtte vi?
  • Hva skjedde på slutten? Hva tror dere skjedde etter at stykket sluttet?
  • Var det noen ganger dere lo? Hva fikk dere til å le?
  • Var det noen ganger dere ble overrasket? Når?
  • Var det noen ganger dere ble lei dere? Hva var det som var trist i stykket?
  • Var det noe dere syntes var fint i stykket, noe som ga gode følelser?
  • Alt vi ser på scenen er med på å fortelle en fortelling. Hva så og hørte dere? Var det noen rekvisitter (tingene på scenen), lyd, lys, kostymer, dukker eller annet som du la merke til som du følte formidlet noe?

Tips til ice-breaker i forkant av samtale om sorg/død:

Målet med leken er at elevene skal få se at de ikke er alene om å kjenne seg redd av og til.
Slik gjør du: Alle elevene går stille rundt mellom hver instruks. Du gir instruksjoner som de må følge. (Instruksene må gjerne gå fra det nære og konkrete, til det mer krevende etterhvert). Leken minner litt om “kongen befaler”, men det er alltid den voksne som her “befaler”. Eksempel: Om du sier “alle med blå sokker må holde seg for ørene”, så må alle med blå sokker holde seg for ørene. Så går elevene rundt mens noen holder seg for ørene før de slutter å holde for ørene du kommer med ny instruks. På slutten ønsker du gjerne å tematisere sorg/redsel/død og da kan dette være forslag til instrukser. Du som lærer kjenner elevene og vet hva som kan fungere i gruppa. Dette er bare forslag:

  • Alle som har sett en død fugl, flaks med armene.
  • Alle som har sett en begravelsesbil (med forklaring på hva det er), hink på høyre bein.
  • Alle som har satt på lyset igjen etter at de voksne har slukket lyset på kvelden og gått ut døra, hink på venstre bein.
  • Alle som en eller annen gang har vært redd for monster under senga, hopp som en kanin.
  • Alle som har vært redd en gang de gikk ute på kvelden, plystre.
  • Alle som har hatt et kjæledyr som døde, si “ååååååå”.
  • Alle som har vært på en kirkegård, snurr rundt i ring.
  • Alle som synes det virker skummelt å dø, ta en finger på nesa.
  • Alle som lurer på noe om død som de aldri har pratet med noen om, sett deg på rumpa.

Og her kan en egentlig avslutte leken, og gå over i en samtale om det å være redd, trist eller tanker om døden.

Tips til teaterlek som kan brukes både til å prate videre om teater og temaet sorg:

Målet med leken er at elevene skal få en introduksjon til det å prate om følelser eller til det å prate om formidling av følelser i teater.
Slik gjør du: Alle elevene går rundt i klasserommet. Når du sier en følelse, skal de lage den følelsen med hele kroppen og ansiktet. Elevene kan bevege seg litt rundt som den følelsen før du sier “frys”. Da fryser alle som følelsen de spiller. Hvis det passer ift elevgruppen din, kan gjerne to eller tre elever få spille ut hver følelse mens de andre står i frys.

Tips til følelser: Sinna, avslappa, glad, misunnelig, rørt, forelska, fornærma, stolt, redd, søvnig, lei seg.

Tips til videre samtale om teater: Hvilke følelser så de ble spilt på teateret? Hvordan fikk skuespillerne dukkene til å vise følelser? Diskuter enkeltscener og hva som ble gjort for å formidle følelser.

Tips til videre samtale om sorg/død: Er følelser noe vi kan se? Hvordan kan vi se om noen er lei seg, redd, glad? Kanskje er det ikke alltid like lett å se om folk er redd eller lei seg. Mange tror at alle andre har det fint mens de selv er de eneste som er redd eller lei seg, fordi alle andre ser glad ut. Men så er det kanskje ikke sånn? Kanskje er alle redd av og til?

I mente til lærer: Bare fordi at du føler det, så er det ikke virkelig: om jeg er redd for at bestefar skal dø, så kan ikke min redsel påvirke om han faktisk dør eller ikke. Følelser fordufter ikke: Selv om jeg ikke prater om det jeg er veldig redd for, så fordufter ikke redselen. Noen ganger blir redselen til vondt i magen, sinna på andre eller at en fort blir lei seg. Å prate er ikke farlig, å prate er bra!

Tips til videre arbeid med følelser: Hjelpehånda (av Solfrid Raknes) er et flott pedagogisk hjelpemiddel for å lære barna psykologisk førstehjelp. Her er en link til en side hvor en finner litt mer forklaring om hjelpehånda.

Tips til teaterlek:

Innledning til lek: På et teater skal alt på scenen gå slag i slag. Alle som er på scenen må være helt klar til det de skal gjøre. Det nytter ikke å sitte å tenke på noe annet mens en spiller teater. Nå skal vi leke en lek som mange bruker på teaterskoler. Den handler om konsentrasjon, det å spille med andre og å alltid være klar!

Slik gjør du: Alle står i en ring. Nr. 1 skal peke med begge hendene på en annen i ringen og si “HI”. Den som blir pekt på (nr. 2), må da ta begge hendene over hodet og si “HA”. Samtidig skal begge de to som står ved siden av nr. 2 sette sammen hendene og peke på nr 2 .mens de sier “HO”. Nr. 2 skal da ta begge hendene sammen og peke på en ny person mens han sier “HI”. Denne personen svarer med et “HA” mens de to som står ved siden av ham sier “HO” – og sånn fortsetter leken. Alt skal etter hvert gå veldig hurtig.

Aktivitet med påminning om viktigheten av å prate sammen:

Innledning til aktivitet: Noen ganger kan det vonde, det vi er lei oss for eller det vi er redd for, bli som en stor klump inni magen. Tenk om dette garnnøstet var min vonde klump i magen. Kanskje ble den større av og til – når jeg tenkte at ingen forsto meg, når jeg følte meg alene? Ikke alt det vonde kan forsvinne, men ofte kan det bli bedre når vi får snakket om det. Det trenger ikke bare være når noen er død, det er mange ting vi kan være redd for eller lei oss for. Alle stiller seg i ring. Hva om jeg turte å si til «Ole» at jeg er redd for å dø? (Kaster garnnøstet til Ole). Kanskje Ole turte å si til meg at han var litt redd for å gå ned i kjelleren alene. Da delte vi litt av klumpen i magen. Så turte jeg kanskje å si til Mari at jeg var lei meg for at bestemor er syk og jeg er redd hun skal dø. Kanskje Mari sa noe fint til meg da jeg fortalte henne om bestemor. Så kastet jeg kanskje til en annen. Nå kan jeg kaste garnnøstet til dere en etter en. Før dere kaster garnnøstet videre, så kan dere si en ting inni dere som dere tror det hadde vært godt å få sagt til noen andre.
Noe vi er redd for eller lei oss for. Det er ikke alt vi vil si til hele klassen, men kanskje kan du si det høyt til en voksen eller en god venn senere i dag? Alle må være stille og tenke over hva de vil si inni seg. Vi gir hverandre tid før vi kaster videre. Så kastet jeg kanskje til en annen. Nå kan jeg kaste garnnøstet til dere en etter en. Før dere kaster garnnøstet videre, så kan dere si en ting inni dere som dere tror det hadde vært godt å få sagt til noen andre.

To oppgaver til hvert klassetrinn:

Oppgaver som legger opp til at elevene får fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer, sette ord på egne følelser og meninger (fra læreplan i norsk).

Tegning og samtale: Vi anbefaler at barn fra de nederste klassetrinnene starter med å tegne en tegning om teaterstykket eller om sorg. Snakk sammen om det som er tegnet. På denne måten får barna både delt erfaringer og opplevelser og de får hjelp til å sette ord på følelser og meninger.

Dukketeater:

Du trenger: Pinner eller sugerør, tape, papir, saks og fargeblyanter. En pappeske per gruppe. Eventuelt lommelykt til å lage lys med.

Slik gjør du: Del klassen inn i ulike grupper. Hver gruppe skal lage sitt lille dukketeater. Den enkleste varianten er at alle gruppene lager et lite stykke ut fra samme tema og med de samme papirdukkene. Ulike grupper kan også få spille ut ulike scener med ulike dukker: Tips til ulike teaterstykker:

  • Hjemme hos mamma, pappa og Lela før Lela døde. Vi får se hvordan familien en gang hadde det.
  • Hva skjedde da poteten rømte fra potetmosfabrikken?
  • Hva skjedde etter at teaterstykket var ferdig?
  • Eller lag et dukketeater ut fra vedlagt manusutdrag.

Gruppene må lage dukker ut fra hvilket teaterstykke de skal spille. Det er ikke mange karakterer i stykkene, men de kan også lage litt forskjellige rekvisitter som festes til pinner eller sugerør og opptrer i stykket. F.eks en fotball, en dukke, et potetmosmonster osv. Kanskje kan også noen på gruppa få ansvar for lys og lyd? Eller dekorere pappesken med riktig bakgrunn? Figurene lages ved at de tegnes på papir (gjerne tykt papir), de limes så til en pinne eller sugerør. Pappesken må skjæres ut til en teaterscene.

For 3. og 4. klassetrinn:

Oppgaver som legger opp til at elevene får uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og vondt og gi respons på andres tanker (fra fagplan i KRLE, filosofi og etikk), samt gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TV-program (fra læreplan i norsk, muntlig kommunikasjon).

Samtale om stykket: I forestillingen møter vi en mamma og pappa som er veldig lei seg. Datteren deres døde da hun var seks år. Denne dagen, 6. mai, er det bursdagen hennes. Hun skulle ha blitt 13 år. Hun har vært død i sju år.
Spørsmål: Hva er det å være død? Hvorfor blir vi lei oss når noen dør? Hvorfor er mange redd for døden? La elevene reflektere i en lærerstyrt samtale. Eller la dem gå sammen to og to, deretter går hvert par sammen med et annet par der de deler tankene de har gjort seg. Til slutt tar dere en runde der hver gruppe får si noe de har tenkt på.
Innspill til hva lærer kan si om død: Jeg kan si at «nå går jeg på butikken en tur, men så kommer jeg igjen». Men å dø, det er å gå bort – og så å aldri komme tilbake.
Mange mennesker over hele verden og fra forskjellige religioner og livssyn tror på et liv etter døden, men uansett hvordan de ser for seg dette, er det likevel snakk om et liv på en annen måte enn det livet vi lever nå. Når vi lever, så puster vi, hjertet slår, vi tenker og føler. Når vi dør, så slutter alt å virke i kroppen. Det er som om at en maskin slutter å virke. Hjertet slutter å slå, vi kan ikke føle eller tenke, hele kroppen blir kalde. Hva som skjer etterpå, det vet vi ikke helt. Men vi vet dette: At når vi dør, så kan ikke kroppen bli levende igjen. Døden er noe vi kaller for endelig, noe vi ikke kan forandre på.

Har dere spilt fotball, og så tapt? Kjenner dere den følelsen i kroppen – at du har heia og heia og håpet at det skulle gå bra? Men så går det ikke. Og når dommeren blåser av kampen, så er det bare over. På en måte er døden litt sånn. Døden er noe vi bare ikke kan gjøre noe med, uansett om vi vil protestere. Og samtidig er døden så helt, helt annerledes enn en fotballkamp. For selv om vi er sinna eller lei oss når vi taper en viktig kamp, så er det ikke noe vi synes er vondt og vanskelig veldig, veldig lenge.

Oppgave med skuespill og samtale:

Innledning til oppgave: Alle møter død og sorg forskjellig. Det er normalt og det er OK enten om vi gråter masse, gråter ingenting, om vi blir sint eller ikke. Det er ikke alltid de voksne heller vet helt hva de skal gjøre når de mister noen.

  • Hva gjør mammaen og pappaen som viser at de tenker på datteren?
  • Moren vil sende en dukke til Lela. Faren vil tenne lys. Men hva kunne de gjort sammen?

Si noe om at foreldrene ikke helt klarer å snakke sammen om sorgen. Noen ganger kan det være sånn. Alle mennesker kan få så vondt at de ikke lenger vet hva de skal si eller hva de skal gjøre.
Samtidig: Her møter vi foreldre som sørger. Men det er de voksnes jobb å trøste barn, gi barn trygghet og se barn.

Oppgaven: Gå sammen to og to. En kan være mammaen og den andre er pappaen. Mammaen ønsker å sende en dukke til datteren. Pappaen ønsker å tenne et lys. Spill et skuespill der dere som mamma og pappa prøver å forklare hva dere ønsker – men hvor dere samtidig prøver å lytte til hverandre. Barna skal spille et skuespill hvor foreldrene ikke klarer å bli enig. Deretter spiller de et skuespill hvor foreldrene finner fram til hvordan de kan gjøre noe sammen. Vis gjerne et eksempel på skuespill først.

Oppgaver som legger opp til at elevene får uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres (…), opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon (fra læreplan i norsk, muntlig kommunikasjon).

Teateraktivitet:

Slik gjør du: Elevene går sammen i grupper. Hver gruppe får tildelt et utdrag av teaterstykket. Elevene skal fordele ulike ansvarsroller i gruppa (se liste over uttrykk i teateret i innledning):

  • Scenografi og kulisser
  • Skuespillere
  • Rekvisitter
  • Lys/lys
  • To personer skal være inspisienter: ønske velkommen og sørge for at det er orden på alt.
  • Gruppen skal sammen være regissør og dramaturg og avtale hvordan de ønsker å få fram handlingen i stykket i forkant av at de øver.

Det kan være lurt at ikke forberedelsestiden drar veldig ut, de fleste rekvisitter ol kan finnes i og rundt klasserommet. Det gjør heller ikke noe om skuespillerne spiller med manus tilgjengelig.

Samtale: Elevene kan se på hverandres teaterstykker. Publikum kan finne tre ting som de syntes var spennende, kreativt eller fint ved den enkelte forestillingen. Og gjerne også et ønske – “dette kunne dere gjort mer med”.

Oppgave til refleksjon: Tenk at det er et år etter poteten var på besøk. Skriv et brev til poteten fra Fritjolf eller Clara. Siden sist har foreldrene klart å begynne å prate med hverandre igjen. De har til og med kjent at de har vært litt glad av og til. I brevet skal eleven leve seg inn i rollen som en av foreldrene og si hva det betydde at poteten kom til dem og hvordan de har hatt det siden sist.

Utdrag fra manus:

Fritjolf: Kommer heseblesende inn døren og har nesten ikke pust til å snakke. Han har blanke kastanjer og en fuglefjær i hendene. Jeg har funnet blanke kastanjer, og fuglefjær! Blir overrasket når han oppdager Clara som tegner på tapetet med en piknikkurv på hodet. Ser at Potetjenta ligger under bordet med lukkede øyne.

Clara: Tegner ferdig og leker Clara Cowboy. Nå min lille horsy, jaj kåmer og tar daj. Hopper opp på bordet Potetjenta ligger under.

Fritjolf: Ler stille for seg selv, setter fjæren i håret og beveger seg etter Clara og hopper opp på bordet bak henne.

Potetjenta: Lager hestelyder. Prr prr..

Fritjolf: Lager lave indianerlyder.

Clara: Sh, sh, my lille horsy, jaj synes jaj hørte no. Snur seg rundt.
Fritjolf: Smetter bak ryggen hennes.

Potetjenta: Prr prr.. iha iha..

Clara: Tar hendene bak seg og kjenner etter at Fritjolf står bak henne. Oh no..

Fritjolf: Lager høye indianer lyder med hånden foran munnen.

Clara: Pang, pang, pang. The Indians er her! Fritjolf og Clara lekeslåss så bordet velter.

Potetjenta: Ruller frem som hesten. Klapper i hendene. Superhesten er funnet!!!

Fritjolf: Ser på veggen. Næmen, har du tegnet på veggen Clara?
Clara og Fritjolf: Fniser. Danser. Kysser.

Potetjenta: Blir pinlig berørt og flau som en seksåring. ÆSJ!

Clara og Fritjolf danser bort til Potetjenta. De setter seg på hver sin side av henne.

Clara: Klemmer hardt rundt potetjenta. Nå skal du være hos oss bestandig!

Potetjenta: Stivner.

Fritjolf: Klemmer rundt dem begge to. Du, Clara og jeg, her i dette huset!

Clara: Vi kommer til å få det såååå FINT! Prøver å sette en sløyfe på Potetjentas potethode uten hår.

Potetjenta: NEI!

Clara og Fritjolf: Nei???

Potetjenta: Til Clara. Du lovet! Du lovet å få meg tilbake i jorda!

Fritjolf: Blir stille. Skjønner at potetjenta må tilbake til jorda. Tør ikke si noe for da blir Clara totalt knust.

Kilden

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt