SLIK HAR SAMTIDSMUSIKKEN FORANDRET SEG
Illustrasjonsfoto av kvinne som spiller cello
MODERNE OG LEVENDE: Solister, orkestre og ensembler spiller modernistisk musikk så levende at den ligner symfoni og opera fra tidligere tider. Illustrasjonsfoto: Terje Sollie

Forskere har lyttet til samtidsmusikk gjennom de siste tiårene. Sjekk hva de fant ut.

I hundre år har vi hatt samtidsmusikk, og kritikere har beskyldt den for å være kald, upersonlig, autoritær, kunstig og følelsesløs. Den har til og med vært forbudt av autoritære regimer, som under Hitler og Stalin. I boka Transformations of Musical Modernism lanserer en gruppe internasjonale forskere en ny tolkning av samtidsmusikken. Blant forskerne er Erling E. Guldbrandsen, som er professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

En revolusjon

– Vi går imot myten om at samtidsmusikk er kald, teknisk og ikke gir uttrykk for menneskelige følelser. Ja, tekniske og matematiske systemer ble brukt i komposisjonen, men de beste komponistene, de som spilles i dag, er først og fremst store musikere. Uten følelse og inspirasjon ville det ikke være mulig å kommunisere med et publikum slik de gjør i dag, sier Guldbrandsen.

På 1950- og 60-tallet spilte orkestre samtidsmusikk langt mindre melodisk enn i dag.

– Det har skjedd en revolusjon blant musikere, både solister, orkestre og ensembler. De er i stand til å spille modernistisk musikk på en så levende måte at vi hører at den ligner symfoni og opera fra tidligere tider. Mens samtidsmusikerne på 1950- og 60-tallet spilte alle notene riktig, som isolerte punkter, spiller de i dag sammenhengende melodier og fraser.

Klaget på Beethoven

Guldbrandsen påpeker at det kan ta tid for samfunnet å forstå ny musikk. Musikk fra Ludwig van Beethovens siste periode ble kalt «de gale kvartettene». Mange musikere var misfornøyde. Da en av dem klaget over at musikken var vanskelig å spille, skal Beethoven ha sagt: «Jeg tenker ikke på din elendige fiolin når jeg snakker med Gud!»

På samme måte har mange musikere vært misfornøyde med samtidsmusikken.

– På 1950- og 60-tallet var det til dels voldsom motvilje blant musikere. De ville spille klassisk-romantisk musikk og mente at modernisme var ulyd og forferdelig: dette var ikke lenger musikk, sier Guldbrandsen.

Sammen med resten av forskerteamet har han tre hovedbudskap: At modernismen ikke er et brudd med historien, at den ikke er kald og følelsesløs og at dagens musikere klarer å spille den på en annen måte enn tidligere musikere.

– Ved nærmere ettertanke viser det seg at samtidsmusikk høres fremmed ut på overflaten, men dypere sett gjør den det samme som annen musikk. Klassiske komponister, som Beethoven, har alltid søkt nye uttrykksformer. Vi påviser at det var musikalsk smak og dømmekraft som lå til grunn også i moder- nismen, mer enn kalkyle og skrivebordskonstruk- sjon, sier Guldbrandsen.

SAMTIDSMUSIKK

  • Fellesnevner for kunstmusikk i det 20. og 21. århundre
  • Regnes ofte som en stil innen den vestlige musikken, men også komponister fra andre deler av verden faller inn under samtidsmusikken
  • Kan dekke et mangfold av uttrykk, fra modernisme og postmodernisme til neo-klassisisme og minimalisme
  • Obligatorisk emne i grunnskolen (Læreplan 97)

 

Kjente norske samtidskomponister:

Arne Nordheim, Magnar Åm, Olav Anton Thommessen, Lasse Thoresen, Cecilie Ore, Rolf Gupta, Rolf Wallin, Asbjørn Schaathun, Jon Øivind Ness, John Persen, Eivind Buene og Maja Ratkje

Tekst: Silje Pileberg, Universitetet i Oslo

Kamilla Tellefsen

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt