Sorg, håp, døden og et nakent hjerte

Dukken Clara står med sitt nakne hjerte i hånden og sørger. Laura Christina Brøvig Vallenes hjelper henne å holde på håpet. Dette er både vakkert og trist; et figurteater med et tema regissør og skuespiller Vallenes mener de fleste unge strir med.

«POTETER HAR INGEN VINGER» er historien om en helt vanlig utseende potet som får to sørgende foreldre til å bryte sin selvpålagte isolasjon.

– Det er et stykke som er egnet til å snakke med de unge om døden, livet og håpet. Dette er et tema som alle barn har et forhold til, på en eller annen måte, forklarer Laura Christina Brøvig Vallenes, foran høstens turné for Den Kulturelle Skolesekken i Vest-Agder, der publikum er skolebarn fra seks år og oppover.

Stort tema

Stykket forteller om et sørgende foreldrepar som har mistet sin datter flere år tidligere. Til huset deres kommer en liten potetjente på flukt fra Potetfabrikken. Hun blir deres nye håp og mål for den kjærligheten de fortsatt har behov for å gi.

– Døden og det å miste noen er sterkt for alle mennesker. Men det er et særlig stort tema for barn. Her møter vi en mann og dame som lever i et trist forhold, fordi de har mistet det kjæreste de har. Moren holder sitt hjerte i hånda. Hun har et stort hull der hjertet egentlig skulle vært. Faren er krøllete og bustete på håret og vet ikke hvordan han skal få det til å bli normalt igjen i livet deres. Så det er to skjøre personer vi blir kjent med først. Og så kommer det en potet som ser ut som en potet, men er kjempesøt, forklarer Vallenes som opplever det både som en glede og en utfordring å fortelle denne historien for barn og unge.

– En stor utfordring i scenekunst er barns måte å tenke på og barns fantasi. Det er et slags drømmeunivers, så jeg elsker det hvis jeg klarer å tre e dem. Og det er min største ambisjon med denne forestillingen.

Vil fange barna

– Men barn kan jo også være et veldig kritisk publikum. Hva tåler denne forestillingen av utbrudd og innspill fra dem?

– Denne forestillingen må ha det. En må bryte den vanlige logikken. Derfor liker jeg å tenke «drømmens logikk», for da får du dem med deg på leken. Det er min erfaring. Men denne forestillingen skal spilles for barn som er fra seks til tolv–tretten – så det er et stort sprang. Derfor ønsker vi å gi dem en stemning med musikk og uttrykk helt fra de kommer inn i rommet, så de har et fokus. Vi prøver altså å fange dem med en gang, smiler skuespilleren og scenekunstneren som sammen med Johannes Blåsternes skal gi figurene liv og magi. Og formidle stykkets bunnlinje:

– Sorgen er med deg, men du må likevel komme deg videre.

«Poteter har ingen vinger» er tidligere satt opp i både Haugesund og Tromsø, der stykket har berørt både små og store publikummere.

TEKST REIDAR MOSLAND
FOTO TERJE SOLLIE