Her synger de om ungdommers lidelser og håp

Kordirigent Ragnar Rasmussen strever med å holde maska når de drøyt hundre ungdommen synger hjerteskjærende og ærlige tekster til Mozarts Requiem.

Brutale vitnesbyrd fra ungdom med psykiske utfordringer er blitt til tekster satt til Mozarts Requiem. Dirigent Ragnar Rasmussen lover god kunstnerisk kvalitet når musikkelever fra videregående skoler fremfører det unike verket, Mozarts dødsmesse, som berører et tema som sjelden settes ord på.

– Bravo! Dette var mye bedre, men det er ikke godt nok ennå.

Kordirigent Ragnar Rasmussen stålsetter seg. Han klarer så vidt å holde tårene tilbake, men svetten kan han ikke kontrollere. Det pipler
fra pannen når han dirigerer drøyt
hundre
ungdommer som synger hjerteskjærende
og ærlige tekster til Mozarts Requiem, som den verdenskjente komponisten aldri rakk å fullføre før han døde.

– For meg er dette blodig alvor, og det blir fint kunstnerisk nivå når vi er ferdig øvd og klare for konsert 5. mai. Men allerede på første fellesøvelse må jeg innrømme at det er så flott og rørende at jeg har min fulle hyre med å «holde maska», sier Rasmussen.

På bakrommet står Stefan Sköld og lytter. Direktøren av Kristiansand Symfoniorkester smiler.

– Wow! Det høres allerede ut som et profesjonelt kor.

Anne Førde (18), Henning Stakkeland (17) og Håkon Huldt-Nystrøm (17) synes det oppleves ekstra sterkt at Mozart skrev stykket til en dødsmesse, og at ungdommene som har skrevet tekstene, opplever så sterke lidelser.

Gjør Mozart dagsaktuell

Det har vært et møysommelig arbeid som begynte med en felles skrivestue med ABUP ved Sørlandet sykehus og Kilden, for over ett år siden. Ungdommer med psykiske lidelser har skrevet ned tanker som beskriver sitt eget helvete, og forfatter Rune Belsvik har omformulert vitnesbyrdene til fullverdige tekster tilpasset Mozarts Requiem.

Sangere fra musikklinjene ved de videre-gående skolene har øvd skolevis siden i fjor høst. Nå er ungdommene satt sammen til et stort kor, og verket skal fremføres sammen med Kristiansand Symfoniorkester.

Pål Svendsberget, musiker i KSO, var en av initiativtakerne til det spesielle prosjektet, som direktør Sköld er stolt av at Kilden nå setter opp. Men han innrømmer at han var skeptisk til om de kunne røre det hellige verket 

til komponisten. – Mozart er jo tross alt den største gjennom alle tider. Samtidig er dette en måte å gjøre den gamle klassiske musikken aktuell for dagens ungdommer på, forklarer Sköld.

Alle har en venn de er med. Hvorfor er jeg helt alene? Utdrag fra teksten «Lacrimosa».

Så ekstremt at det er ekkelt

Ungdommene som fremfører verket, vet ikke hvem det er som har skrevet tekstene som forfatter Rune Belsvik har tilpasset. Men de vet at det er ungdommer på deres egen alder, kanskje fra deres eget nærmiljø. Det berører dem.

– Noen av tekstene er så ekstreme at det er ekkelt å synge dem. Jeg kjenner det virkelig her inne, sier 17 år gamle Håkon Huldt-
Nystrøm og plasserer hånda på brystet.

Både han og Henning Stakkeland (17) forteller at det oppleves ekstra sterkt at Mozart skrev stykket til en dødsmesse, og at ungdommene som har skrevet tekstene, opplever så sterke lidelser.

– Det er nesten uvirkelig at musikken og tekstene er skrevet med så mange år mellom, for det passer så bra sammen, sier Henning.

Blir så sliten av å flykte. Gi meg fred fra det som truer. Utdrag fra teksten «Lacrimosa».

Et blikk bak fasaden

Anne Førde (18) tror mange ungdommer kjenner seg igjen i deler av innholdet. – Selv om det er vanskelig å forstå at noen kan ha det så vanskelig som tekstene beskriver, vet jo alle unge at noen perioder er litt verre enn andre.Hun mener at mange unge holder på fasaden. – Man får sjelden innblikk i hvordan andre ungdommer egentlig har det, derfor er dette viktig, sier hun.

Håkon forteller at han ser Mozarts musikk gjennom et nytt lys nå, og at denne erfaringen allerede har fått betydning for hvordan han møter andre mennesker. – Når jeg synger dette som er skrevet av andre ungdommer, tar jeg det innover meg. Det har lært meg at man skal respektere alle før man gjør seg opp tanker om dem. Det kan være hvem som helst som sliter, forteller 17-åringen.

Plass til glede og sorg

Dirigent Rasmussen tror ungdommenes åpenhet er viktig og nødvendig. – Helt ærlig, jeg er glad jeg slipper å vokse opp nå. Det er et trøkk og et press på dagens unge som er mer enn mange kan håndtere, og nå forsøker vi å gi dem som sliter en stemme. Han mener det er riktig å gjøre det gjennom musikken.

– I dag er det blitt slik at det normale ikke er godt nok, og det er riv ruskende galt. Men musikken er en slags motvekt, for i musikken er det plass til både glede og sorg, og det er jo det vi forsøker å komme i kontakt med her. Derfor innbiller jeg meg at dette prosjektet er viktig. Veldig viktig, understreker Rasmussen.

Tekst Kari Byklum

Foto Børre Eskedahl

Kilden

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt