Jeg vil vaske verden ren

SNEKKEVÅG har skrevet «Jeg vil vaske verden ren», som nå har sin urpremiere i Kilden.

– Det er fordi jeg tenker at alle mennesker i utgangspunktet har gode hensikter. Alle har et ønske om å forandre den verden man lever i, eller bidra til at det blir en verden man ønsker å leve i. Det er det samme som å være idealist. Halldis sin historie er en reise fra idealisme til fundamentalisme. Norges historie om andre verdenskrig er preget av heltedyrkelse. Vi forteller bare historier om de som var på rett side, som «Gutta på skauen» og «Max Manus». Jeg mener vi trenger de historiene som gjør at vi også må se på de mer problematiske sidene ved historien vår. Det er der vi kan lære, forklarer en engasjert Snekkevåg.

Forsvarer du henne? 

– Jeg prøver å ikke dømme henne. Det har vært mitt prosjekt; å skrive om henne uten å dømme henne. Å forsvare henne går ikke an, fordi det er for langt fra min egen tankegang og verdier, men jeg prøver å skrive henne udømmende. Jeg håper at jeg har klart det.

«JEG PRØVER Å IKKE DØMME HENNE» Marius Leknes Snekkevåg, manusforfatter.

Du vegrer deg for å felle en moralsk dom over henne?

– Jeg vil i hvert fall ikke sette henne i kategorien som monster, som en ofte gjør. Det ufarliggjør. Det er mer skremmende hvis en kan si; jeg skammer meg over min egen passivitet i forhold til den virkeligheten jeg lever i. Derfor blir hun et menneske man skal frykte, men samtidig beundre. Hun gjør noe. Hun gjør noe aktivt. Hun ofrer seg for den saken hun tror på, forklarer Marius Leknes Snekkevåg som har hentet mye av teksten i stykket fra hovedpersonens egne skrifter og brev. Tittelen henspiller på hennes egne uttalte motiver for å fremme nazismens og Nasjonal Samlings ideologi; på hennes egen idealisme og ønske om «å vaske verden ren».

Hennes jødehat var sterkt. Konsekvensene av hennes ideologi ble vel i ettertid blodige og svært synlige?

– Ja, selvfølgelig. Det er forkastelig, men det er også noe unektelig fascinerende og dypt forstyrrende i et sånt menneske, forklarer Snekkevåg, og tar en lang pause mens han leter etter ord for å forklare hvor han vil i dette vanskelige ideologiske landskapet:

– Jeg skulle ønske jeg selv hadde nok glød og mot til å gå fra dør til dør for å få folk til å bidra til det samfunnet jeg selv ønsker. Jeg blir også fascinert av min egen reaksjon på hennes historie.

Terroristen fra 22. juli-massakrene i Norge, nevnte i sin forsvarstale NS-ideologen til Halldis Neegård Østbye som en inspirasjon. Du er fascinert av personen Halldis, men mange vil heller se mot konsekvensene av dette menneskets handlinger. Hva tenker du om det?

– Historien er sirkulær. Vi vasker alltid hendene våre for det som har vært. Men det er der vi kan lære: Nettopp det at det går en blodrød linje fra henne til Anders Behring Breivik, og til andre typer ensomme soldater. Du kan nesten spore deg bakover til der alt startet. Det er derfor jeg mener at hennes historie også skal fortelles. Hvis vi skulle lage et stykke om Behring Breivik så blir det så vanskelig at det nesten er uhåndterlig. Det er lettere å se nåtiden gjennom historien, fordi man da får distanse til den. Det er også en grunn til at Halldis sin historie kan fortelles.

«DET ER LETTERE Å SE NÅTIDEN GJENNOM HISTORIEN, FORDI MAN DA FÅR DISTANSE TIL DEN»

Har du følt ubehag underveis mens du har jobbet med denne historien?

– Ja, absolutt. Og jeg føler ubehag på leseprøver. Jeg er ikke betenkt, men føler konsekvent ubehag fordi det virker så kjent. Det virker som om vi snakker om nå, i dag.

Kan hennes meninger ha smitteeffekt i dag?

– Jeg er ikke bekymret for noen smitteeffekt. Når vi lager denne forestillingen er vi så klare på hvor vi er i vårt ideologiske landskap. Jeg tenker: Når du går ut av salen, enten du er 16 eller 60, så tenker du at siden det kanskje også nå finnes mennesker som Halldis – som er på feil side av der jeg står – så må jeg gjøre noe: Jeg må melde meg inn i et parti og begynne å ytre mine meninger. Jeg kan ikke la sånne stemmer forbli ubesvarte! Det er der vi går i vår historie. Dette er mer en brannfakkel for at du i salen skal gjøre noe selv for at du skal forme ditt samfunn. Det er vårt utgangspunkt og vårt budskap i forestillingen, forklarer Snekkevåg.

Hvor har du hentet inspirasjon til å skrive om Halldis Neegård Østbye?

– Det var artikkelen «Nazisten Halldis» i Dagbladet skrevet av Jarle Samuelsberg i 2012 som først gjorde meg oppmerksom på historien om henne, sier Snekkevåg og trekker også frem essayet «Langs historiens blindspor» av Ivo de Figueiredo som en viktig kilde. Teaterstykkets tittel er inspirert av en setning derfra: «Hun ville vaske verden ren».

– I tillegg har jeg hentet informasjon fra Rikard André Toftesunds hovedfagsoppgave «Da alt folket skulde tro løgnen: Halldis Neegård Østbye – Antisemittisk ideolog i Nasjonal Samling» fra 2001, sier Marius Leknes Snekkevåg som er inne i et prosjekt med tre teaterstykker om den andre verdenskrig og Norge. Han startet med et teaterstykke i 2011 om jøden Moritz Rabinowitz, som bodde i Haugesund, men også hadde klesforretninger i Kristiansand, Egersund og Stavanger. Rabinowitz ble arrestert i 1940 og døde i fangenskap i Tyskland to år senere.

– Det var et stykke fra et av ofrenes side. Om en sterk forretningsmann som drev med uhjelp, og som talte nazistene midt imot. Rabinowitz er også med i «Jeg vil vaske verden ren», som imidlertid er historien om Halldis som valgte feil side bevisst. Neste vår kommer det tredje stykket som har fått navnet «Sviker». Der snakker jeg om frontsøstrene. De som ble dømt for landssvik etter krigen, men som havnet på feil side ubevisst. Som trodde de var med på noe nøytralt, men så ble dømt for å ha sveket sin egen nasjon, forteller Marius Leknes Snekkevåg.

Halldis døde på Dikemark psykiatriske sykehus i 1983 – uten noen gang å skal ha gitt uttrykk for anger.

TEKST REIDAR MOSLAND

Halldis Neegård Østbye. Bildet er tatt rundt 1940 og er hentet fra et pressekort som viste at hun under reiser i Tyskland arbeidet for NS-organet Fritt Folk.

Teatersjefens kommentar
Birgit Amalie Nilssen
I løpet av de åtte årene jeg har fulgt Marius Leknes Snekkevågs forfatterskap, har han stadig overrasket og utfordret meg – og tidvis gjort meg klokere. Marius sitt fordomsløse blikk på verden og hans evne til å trekke historiske linjer inn
i vår egen tid, gir ham en stemme det er verdt å lytte til. Derfor ønsker jeg å gi tekstene hans en scene. Jeg håper mange teatre vil gjøre det samme.

«Jeg vil vaske verden ren» er en reise inn i et av ekkokammerne vi ikke vil være i. Den reisen mener jeg vi er nødt til å foreta fra tid til annen. Skal vi påvirke vår samtid, må vi begynne med å forstå dem vi ikke er enige med.

Kilden

Åpningstider:
Man–lør: kl. 11.00 – 16.00
Søndag: stengt